Valgerds ansvar

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I morgen skal KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland gi beskjed til valgkomiteen om hun ønsker gjenvalg. Etter at hun i fjor åpnet for en fri diskusjon om begge nestledervervene, reiste det seg raskt røster om at også hun burde vurdere sin stilling som leder. Det gjøres nå for åpen mikrofon i den hensikt å gi både henne og partiet et grunnlag å gjøre et valg på.
  • Svarstad Haugland har i medgangstider for KrF måttet finne seg i å stå i skyggen av Kjell Magne Bondevik, som fortsatt blir betraktet som partiets reelle leder. Han har i kraft av sin posisjon som statsminister for to regjeringer og lang politiske erfaring hatt større autoritet, og også høstet mesteparten av æren for partiets framgang. Bondeviks mest framtredende egenskap er dessuten at han virker samlende i et parti hvor medlemmene ikke har svært mye annet til felles enn et kristent verdigrunnlag.
  • Samlende er ikke en egenskap vi forbinder med Svarstad Haugland. Tvert imot er hun kontroversiell og krigersk, og mange i partiet mener nok at hun ikke alltid uttaler seg med den nødvendige klokskap. Det har resultert i at hun har fått mer kjeft enn heder. Men ingen kan beskylde henne for å være usynlig i den politiske debatten. Slik sett har hun frontet partiets kjerneverdier og gjort sin del av jobben med å skaffe velgere fra bredere kretser enn det tradisjonelle KrF-land.
  • Nå sliter imidlertid KrF tungt på gallupene. Det er naturlig at partiets ledelse går i seg selv for å finne svar på årsakene. Men årsakene stikker dypere enn Valgerds lederegenskaper. Å lede en høyredominert regjering med støtte fra Fremskrittspartiet er en enorm belastning på et verdiorientert sentrumsparti. Når velgerne nå straffer KrF, er det fordi de ikke liker det de ser. De ser et parti som har vært mer opptatt av maktposisjoner enn av å forsvare en politikk partiet kan stå inne for. Men valget av samarbeidspartnere må en samlet partiledelse ta ansvaret for. Det kan virke feigt å løpe fra dette ansvaret før velgerne har sagt sitt. Og det er jo heller ingen Messias der ute som står klar til ta denne «kalk» fra henne og løfte KrF til nye høyder.