Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Valgerds forvirring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er uro i Kristelig Folkeparti, og nok en gang er det partilederen selv som skaper misnøyen. Tillitsvalgte varsler at Medhaug-saken får et etterspill på partiets landsstyremøte i august. Det forstår vi godt. Valgerd Svarstad Hauglands uttalelser avslører en skremmende mangel på forståelse av rettssamfunnet og en svekket evne til å skjelne mellom partiets anliggender og statens. I det siste er hun miljøskadd. Kristelig Folkeparti etterlater seg ved sin blotte eksistens forvirring om hva som tilhører Herren, og hva som tilhører keiseren.

Når politiet henlegger en sak, eksisterer den ikke lenger i rettsapparatet. Punktum. Dette burde en partileder og statsråd ta til etterretning. Ferdig med det. I stedet fortsetter Svarstad Haugland å kommentere saken i svært ubetenksomme ordvalg. Hun sier blant annet at vi nå ikke får vite hvem som har rett, at henleggelsen ikke innebærer at Medhaug er frikjent fra voldtektsanklagen, og understreker i samme åndedrag at sakens anonyme kvinne har stor troverdighet. Det kan være både forståelig og sympatisk at hun vil ivareta den fornærmede kvinnens interesser, men her skjer det på en måte som bryter med fundamentale prinsipper i et rettssamfunn, og det kan forstås som et signal innad i eget parti om hvordan hun ser på saken juridisk. Hennes svar på kritikken tyder på at hun ikke har forstått alvoret.

Derimot er det selvsagt opp til Kristelig Folkepartis organer å avgjøre hvilken rolle tidligere fylkesordførerkandidat Jan Birger Medhaug skal få i partiet. Her står partiet overfor en hårfin balansegang, for hvordan kan en sak som ikke lenger eksisterer i rettsapparatet, brukes som argument uten at det samtidig underminerer rettsapparatets avgjørelse? Selv om hun viser til partiets regelverk og til tillitsbrudd, vitner alle de andre ordene om en statsråd som ikke kan skjelne, og som gang på gang snubler i en frapperende mangel på måtehold i antall ubetenksomheter.

Det er ikke sjarmerende. Det bør være et problem for regjeringen. Om det er et problem for Kristelig Folkeparti, får partiet selv avgjøre.