Valgerds valgkamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Straks vedtaket i NRKs styre forelå om den nye distriktsstrukturen, rykket statsråd Valgerd Svarstad Haugland ut og la det dødt. Hun hadde ikke engang tid til å høre styrets og kringkastingssjef Bernanders begrunnelse, slik opplegget var. Det var maktpåliggende for statsråden å komme protestene fra de berørte fylkene i møte. Og ikke minst var det viktig for henne å komme stortingspolitikerne i forkjøpet. For i Stortinget sto politikere fra mange partier parate til å svinge sine distriktsvåpen.
  • Denne saken viser at politikerne ikke har skjønt hva de selv gjorde da NRK ble omdannet til statlig aksjeselskap i 1996. Da fikk NRK et styre med ansvar for selskapets drift og økonomi. Over styret står generalforsamlingen, som er statsråd Svarstad Haugland. Hun kan velge seg nytt styre. Og over henne igjen står Stortinget, som kan sparke statsråden. Den pågående omorganiseringen av NRK er et ledd i den ryddejobben John G. Bernander gikk til. Forslaget til styret kom fra NRKs redaksjonelle og administrative ledelse. Det vil gi en innsparing på ti millioner kroner i form av mindre byråkrati, og ledelsen mener det vil styrke den lokale journalistikken.
  • Helt fra denne saken kom opp, har Svarstad Haugland og diverse politikere på Stortinget opptrådt uryddig i sin jakt på å tekkes velgere. Statsråden sa før styrebehandlingen at hun ikke likte forslaget, og at hun ville bringe det inn for Stortinget. Det var en dårlig skjult trussel mot styret, og en undergraving av Bernanders posisjon. Når hun så straks setter vedtaket til side, kan det ikke tolkes som annet enn mistillit til styret. Det burde hun vært rakrygget nok til å si. Svarstad Haugland er i sin fulle rett til å gå mot sitt eget styre. Men da må hun også komme opp med alternative løsninger. Et styre kan ikke ha ansvar for et selskap samtidig som det blir fratatt styringsretten. Vi vil alle tape på å få et politikerstyrt NRK igjen. Det gjelder også de ansatte, som i denne saken har drevet et råkjør som grenser til illojalitet mot egen ledelse og arbeidsplass.