Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Valget av president

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er allerede blitt et munnhell at det amerikanske presidentvalget i dag er så viktig at det rangerer blant de viktigste i historien. Som så mye annet i den bitre valgkampen som nå er over, er dette en overdrivelse. Det er svært mye annet enn valget av president som påvirker USAs politiske kurs. I svært mange sammenhenger vil politikken være den samme, uansett hvem av kandidatene som vinner.

Men det er en kjerne av sannhet også i overdrivelser. Det er viktige forskjeller på de to kandidatene ved dette valget, og de er av stor betydning for USAs allierte. Aller viktigst er kandidatenes holdning til beslutningsprosessen før det gripes til bruk av militær makt i konflikter der USAs interesser er truet. Senator John Kerry har anklaget president George W. Bush for å svekke USA ved å bryte forbindelsene til sentrale allierte land. Presidenten har svart med motanklager om at Kerry vil gi Frankrike og andre sveklinger innflytelse på avgjørelsene om når og hvordan USA skal forsvare seg mot terror.

På dette saksfeltet har valgkampen framstått som en fordummende karikatur der kandidatenes angrep og motangrep har brakt diskursen under tegneserienivå. Vi mener likevel at president George W. Bush bærer det største ansvaret for dette. Hans totalt manglende vilje til å innrømme feil og korrigere den politiske kursen har brakt hans framstilling av virkeligheten langt inn i fiksjonen. Der forsvinner mulighetene til å treffe rasjonelle, faktabaserte beslutninger.

Terrorangrepene den 11. september i 2001 forandret USA mer grunnleggende enn de fleste europeere har forstått. Amerikanernes tidligere følelse av trygghet ble bokstavelig talt begravd under de sammenstyrtede tvillingtårnene nederst på Manhattan. En president John Kerry vil også ta hensyn til dette, noe som betyr at de interessemotsetningene som har oppstått i den første perioden til president George W. Bush, ikke forsvinner med Kerry i Det hvite hus. Forskjellen er at Kerry har lovet å bli en god lytter, og det er i våre øyne en styrke, ikke en svakhet slik president Bush framstiller det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media