Valget blir advokatmat

USA: Klager på valg og valgordning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Var valget i Florida urettferdig? Flere, særlig demokratiske velgere, antyder nå at resultatet burde vært et annet - og deres mann skulle vunnet. Det demokratiske parti har opprettet en grønt nummer der tilhengere kan melde fra om valgsnusk.

Mye av interessen knytter seg til fylket Palm Beach, der hele 19.120 stemmesedler er forkastet. Grunn: Velgerne hadde stemt på mer enn en kandidat i presidentvalget.

Omvalg?

Slik stemmeseddelen var utformet, kan velgere ha latt maskinen hulle ut feltet til siden for reformpartiets Pat Buchanan, i stedet for Al Gore. Langt færre, 3.783 velgere, gjorde tilsvarende feil lenger ned på stemmeseddelen, der de avga sin stemme på senator.

Nå krever noen omvalg i Palm Beach. Det får de nok ikke. Det er mange grunner til at alle skal stemme samtidig, uten å kjenne utfallet. Og klager på stemmeseddelen skal helst komme på forhånd, ikke etter et resultat man misliker. Prosessen ble dessuten godkjent av demokraten Theresa LePore, som er Palm Beach Countys valgadministrator. Likevel kan valget i Palm Beach lett bli «advokatmat», for å bruke uttrykk fra en helt annen og hjemlig konflikt.

Mistanker

Borgerrettslederne Jesse Jackson og Kweisi Mfune antyder også at svarte skal ha hatt problemer med å få stemt i Florida. Mfune har bedt føderalt politi overvåke nytellingen, og slik fyrt opp under mistanken om at den republikanske administrasjonen i Florida, ledet av guvernør Jeb Bush, vil fikse valget. Jeb har av habilitetsgrunner trukket seg fra komiteen som skal erklære det endelige utfallet. Hans erstatter blir også republikaner, i likhet med de to andre medlemmene.

Hvis Bush til slutt vinner Florida med knappest mulige margin og Gore tar de sju valgmannstemmene fra Oregon, blir resultatet 271 mot 267 stemmer i valgmannskollegiet. Da er det duket for enda mer dramatikk.

Valgmennene er ikke formelt bundet til å stemme slik delstaten deres gjorde, når de kommer sammen 18. desember. Så mye uro som nå er skapt rundt Florida-valget, er det ikke helt utenkelig at delegater vil hoppe av for å sikre at det nasjonale flertall for Gore gir demokraten nøkkelen til Det hvite hus de neste fire årene.

Påstandene om utydelige stemmesedler og annet rusk i solskinnsstaten, vil gjøre et avhopp mer fristende. Men det vil samtidig være et brudd på grunnlovens ånd og hundreårig politisk tradisjon. Valgmennene vil stå under et sterkt press for å opptre ytterst korrekt.

Positivt

Thrilleren i Florida kan få flere positive følger. For det første understreker den med historisk tydelighet at hver enkelt stemme teller. Dermed kan kaoset i 2000 bidra til at flere enn de 50 prosent som i dag møter opp, vil komme til valglokalene ved neste korsvei. Altså en gevinst for demokratiet.

Diskusjonen om valgmannskollegiet blusser selvsagt også kraftig opp. Ordningen er fra 1787 og skulle hindre at stemninger i «mobben» fikk styre amerikansk politikk. Egentlig er valgmannsordningen et kompromiss mellom dem som ønsket direkte presidentvalg, og dem som synes et slikt valg var for alvorlig til å overlate folket.

Opp gjennom årene har politikere lansert mer enn 700 forslag til endringer i valgloven uten å lykkes, skriver nyhetsbyrået AP.

Innflytelse

- Folket bør bestemme, flertallet må styre, sier senator Dick Durbin, demokrat fra Illinois. Han er medunderskriver på et forslag om at presidentvalget skal skje direkte, uten at det går veien om delstatene.

Men amerikanere som bor i de små delstatene, er ikke nødvendigvis enige. En omlegging truer deres politiske innflytelse og vil friste kandidatene til i enda større grad å legge valgkampen til de folkerikeste områdene, der man kan få flest stemmer for reklamemillionene. Derfor blir det svært vanskelig å få endret grunnloven, noe som krever ratifisering i tre fjerdeler av delstatene, etter to tredels flertall i Kongressen.

Den tryggeste spådommen er trolig at uansett utfall av Florida-valget, blir år 2000 en merkestein i USAs politiske historie. I årevis vil kommentatorer komme tilbake til spørsmålet «Tenk hvis...», hver gang presidentens handlemåte i en viktig sak er tema.

Konspirasjonsteoretikere går inn i en ny gullalder, der rettferdige og urettferdige skal bli overskyllet av en flodbølge med bøker, tv-dokumentarer og filmer basert på at presidentvalget ble stålet i 2000. Det gjelder uansett hvem som vinner, men jeg tror en seier til Bush vil gi størst sysselsetting i sammensvergelsesindustrien. Til gjengjeld kan en omstridt seier til Gore inspirere galninger på ytre høyre fløy som heller tyr til bomber enn til bøker.