Valget i Serbia

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Søndag gikk andre omgang i det serbiske presidentvalget av stabelen, med det foruroligende og dramatiske resultatet at valget ble kjent ugyldig. Den formelle årsaken ligger i at loven krever at over halvparten av de stemmeberettigete deltar om valget skal kjennes gyldig. Deltakelsen var på 45,5 prosent. Landet må holde nytt presidentvalg til neste år.
  • Det manglende valgresultatet er en meget urovekkende påminnelse om Serbias situasjon, og om hvilken arv Slobodan Milosevic har etterlatt seg, ja, om hans fortsatte innflytelse. Den strekker seg lenger enn til den betenkelige valgloven Milosevic i sin tid fikk innført, og som nå lammer serbisk politikk.
  • Valget sto mellom den sittende presidenten i Jugoslavia, Vojislav Kostunica - som blir arbeidsledig ved årsskiftet, da Jugoslavia opphører å eksistere som én statsdannelse - og Miroljub Labus, som er visestatsminister i den jugoslaviske regjeringen og den reformvennlige statsministeren Zoran Djindjics høyre hånd. Kostunica fikk omkring to tredeler av stemmene, Labus en tredel.
  • Men en tredje kandidat ble i en viss forstand valgets vinner, ultranasjonalisten Vojislav Seselj. Slobodan Milosevic har fra sin celle i Haag oppfordret sine tilhengere til å stemme på ham. I første valgomgang fikk Seselj 23 prosent av stemmene. Nå oppfordret han til boikott av valget, for slik å få en sjanse til å komme sterkere tilbake. Det lyktes. Seselj representerer alt det som har isolert Serbia fra verdenssamfunnet. Han ærer krigsforbryterne Radovan Karadzic og Ratko Mladic som helter, han spiller på de samme nasjonalistiske drømmene som Milosevic, og han har ingen tanker om en modernisering av landet.
  • Serbia har 50 prosent arbeidsløshet, 10 prosent av befolkningen er flyktninger fra andre områder av det tidligere Jugoslavia. Ennå står bombete bygninger som gapende sår i Beograd. Vestlige investeringer og substansiell hjelp har latt vente på seg. Og nøler Vesten ytterligere med å hjelpe Serbia økonomisk på fote, stiger sjansene for folk som Seselj i neste presidentvalg. Det ugyldige valget på søndag bør derfor ikke skremme Vesten fra Serbia, men tvert imot være et varsku om hvor mye hjelpen haster.