Valgets første ofre

George W. Bush vil ikke gjøre samme tabbe som sin far, han tapte på grunn av økonomien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAN VAR EN EKSPERT på tabber, den nå avgåtte amerikanske finansminister Paul H. O'Neill. Han kom på kant med Capitol Hill og Wall Street og la seg ut med sine politiske allierte. Til slutt hadde han knapt en forsvarer på jordas overflate. Det var derfor ingen stor overraskelse da han fredag fikk sparken fra George W. Bushs regjering. Sammen med ham måtte presidentens økonomiske rådgiver Lawrence B. Lindsey forlate skuta.

Dette er presidentens første dramatiske ommøblering i kabinettet siden han kom til makta i 2000. Mange trodde at George W. Bush ikke var i stand til å kvitte seg med noen av sine nærmeste, men nå skjedde det. Det skjedde riktignok via visepresident Dick Cheney, som fikk den ubehagelige oppgaven å fortelle den 67-årige tidligere sjefen for Alcoa at presidenten ikke lenger trengte hans tjenester.

SAMME DAG som Paul H. O'Neill fikk avskjed på grått papir, fikk flere tusen amerikanere avskjed på rosa lapper. «Pink slip» betyr i praksis en oppsigelse, og det har rammet tusenvis av amerikanere nå i ukene før jul. Bare teleselskapet Verizon har nylig sagt opp 4000 ansatte.

Arbeidsløsheten i USA er nå oppe i seks prosent. Det er et høyt tall i dette landet, som måler noe annerledes enn i Europa, og det er svært høyt i forhold til den økonomiske boomen USA opplevde på 90-tallet.

Mens ledigheten går opp, peker andre økonomiske indikatorer rett ned. Forbrukernes optimisme er for nedadgående, samtidig som Dow Jones-indeksen for det amerikanske aksjemarkedet er langt under toppnivået i 2001. I disse dager balanserer også flyselskapet United Airlines på konkursens rand. Det søkte om 1,8 milliarder dollar i lånegaranti fra staten, men fikk nei. Nå ser himmelen svært mørk ut for flyselskapets mange tusen ansatte.

HAN HAR UTTALT seg friskt om arbeidsplasser og økonomi, George W. Bush, USAs første president med en mastergrad i business administration. «Jeg er ikke fornøyd før enhver amerikaner som ønsker seg jobb, får en,» har han sagt til stadighet. I det perspektivet kunne ikke situasjonen vært verre. Det er nå 2,2 millioner færre arbeidsplasser i privat sektor i USA enn det var da han tiltrådte for to år siden. Dette slo ikke ut i mellomvalget i høst, da Bush kasserte inn en overveldende seier. Men de dystre tallene gir all grunn til bekymring foran presidentvalget i 2004. Hans politiske motstandere vil vite å utnytte at ikke siden midt i forrige århundre er så mange jobber blitt borte.

PAPPAEN GLEMTE DET. Etter Golfkrigen i 1991 kunne George Bush senior glede seg over de høyeste oppslutningstallene en president hadde sett på lenge. Tanken på at han ikke skulle vinne gjenvalget høsten 1992 var totalt fremmed. Men han vant ikke, og grunnen var at han overså økonomien. Det er vel og bra med en seierrik krigførende president, men velgerne vil ha smør på brødet og penger til husleie. I en déjà vu-liknende parallell historisk situasjon i forhold til Irak, vil hans sønn George W. Bush nå unngå samme tabbe. Paul H. O'Neill og Lawrence B. Lindsey ble de første ofrene i denne innsatsen.

HAN TRENGER EN TROENDE, George W. Bush. Noe av problemet med O'Neill var at han ikke overbeviste som tilbudssideøkonom. Han var ikke frelst på at lavere skatter gir større økonomisk vekst. Selv om han gjennomførte en svær skattelettelse, var han vankelmodig og uttalte seg ofte i strid med det republikanske mantraet overfor skatt. Dessuten hadde han den arvesynden med seg at han en gang hadde uttalt seg positivt om skatt på bensin.

Nå trenger presidenten en tydelig finansminister. Ikke fordi en mann kan endre på en utvikling hvor tusenvis av jobber forsvinner, men fordi det politiske signalet om alvor og innsats i økonomien er avgjørende foran 2004. Dersom det blir et militært angrep på Irak etter jul, vil meldingen om intakte hjemlige økonomiske kommandostyrker bli enda viktigere.

FINANSMINISTEREN har samme rolle i regjeringen som en quarterback har i amerikansk fotball, han kaster fram ballen. O'Neill klarte ikke det. En av hans mer minneverdige uttalelser som finansminister er denne: «Jeg kan ikke skjønne at folk er så opptatt av hva jeg gjør.»

Fra nå av blir de heller ikke det.