Valgets kval

NEW YORK (Dagbladet): Etter over ett år i retten ser det ut som om Microsofts leder og verdens rikeste mann, Bill Gates, for første gang har trukket det korteste strået.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen har gått til frontalangrep på monopoliseringen av datateknologien og gått på barrikadene for å forsvare den hellige amerikanske kapitalismen.

John D. Rockefellers oljemonopol opplevde det samme i 1911. Samme år ble også American Tobacco dømt til å dele opp selskapet, og så seint som i 1983 ble telefonkompaniet AT&T splittet opp. Alle dommene har framhevet forbrukeren som den viktigste årsaken til at amerikansk kapitalisme ikke får herje helt fritt.

Og denne hellige forbrukeren er deg og meg, særlig hvis vi bor i USA. Vi kan velge mellom hundrevis av forskjellige doruller, tannpastaer og hva det måtte være. Det er en svimlende opplevelse av valg man knapt nok har bedt om, som åpenbarer seg i et amerikansk supermarked. Men valgets kval er ikke direkte slitsomt før man skal velge i det teknologiske supermarkedet. Å installere en telefon er utfordring nok. Ett selskap legger inn, mens et annet er ansvarlig for fjernsamtaler hvis man finner det mest fordelaktig. Så når noe svikter, er telefonrundene uendelige tastetrykk med innlagt musak før man treffer noen som sier at dessverre, det er nok Bell Atlantic, MCI, AT&T eller Sprint som er ansvarlig for det problemet. Det er dagsverk som ligger bak oppklaring av et problem, og hovedfag i juss og økonomi ville være en fordel.

  • Hva har så dette med Bill Gates å gjøre? Mannen er jo klart og tydelig blitt karakterisert som en bøllete og iskald monopolist som hindrer det frie datateknologiske markedets utvikling. Ingen tviler på at den endelige dommen vil innebære en eller annen oppsplitting slik hans forgjengere i olje- og telekommunikasjonsmarkedet opplevde. USA elsker sine kapitalister, men landet har systemer for å holde dem under kontroll.
  • Det pussige er at amerikanernes behov for oversikt og trygghet står i sterk kontrast til den glorifiserte amerikanske individualismen og markedets frie spill. Derfor har amerikansk kapitalisme hatt en enestående evne til å standardisere amerikanernes valgfrihet. For mye variasjon og individualisme virker forvirrende og ubehagelig. Derfor lager blant andre McDonald's standardiserte hamburgere som kan spises over hele verden. De mange hotellkjedene er skåret over en mal som gir gjenkjennelse og trygghet. Som for eksempel Holiday Inn, som ble grunnlagt av Kemmons Wilson. Han tok familien med på en biltur i 1951 og oppdaget at overnatting kunne bli både dyrt og uhygienisk hvis man ikke visste hvor man skulle finne tak over hodet.
  • Det er dette Bill Gates på mange måter har videreført og utnyttet. Hastigheten i den teknologiske utviklingen byr forbrukeren på enorme utfordringer. Bill Gates har hjulpet oss via sin standardisering av Windows. Og for mange av oss er det helt i orden at det medfølger en Internett-tilgang, Internet Explorer, som er et av hovedelementene i saken mot Microsoft og Bill Gates. Jo flere elementer som er på plass, jo enklere er det å konsentrere seg om bruken av produktet, ikke anskaffelsen og opplæringen til noe nytt.
  • Eller som Paul Farhi skriver i Washington Post: «Retten har sagt klart fra at Bill Gates er et kapitalistsvin. For oss andre virker det noe uhøflig. Vi som ikke er spesialister på data, er takknemlige for at Bill Gates, eller hvem som helst, har vært i stand til å gi oss et system som henger sammen og som vi kan betjene. Vi hyller det frie marked, men når alt kommer til alt trives amerikanere flest best med oversiktlige monopoler.»
  • Derfor har amerikanerne gjort Bill Gates til verdens rikeste mann. Jerry Seinfeld sa det rett ut da han avsluttet sin tv-serie: «Det mest skremmende du kan si til en person er at nå kan du gjøre hva du vil.» Folk flest ønsker ikke ubegrensete tilbud. En kort meny holder.