Valgfarsen i Zimbabwe

Igjen må vi passivt sitte og se på at landet som en gang var Afrikas håp er blitt Afrikas store mareritt, skriver Anne Thurmann-Nielsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Land og land, hand i hand, kunne vært en ny vri på Arbeiderpartiets gamle slagord fra 1930-åra for nabolandene Sør-Afrika og Zimbabwe. Landenes presidenter, Thabo Mbeki (66) og Robert Mugabe (84), sto i midten av april hånd i hånd utenfor presidentpalasset i Harare mens Mugabes voldelige bøller, de såkalte krigsveteranene, gjorde gatene utrygge og blodige andre steder i byen. Bare to uker etter et kaotisk presidentvalg hvor opposisjonen hevdet å ha vunnet med klar margin og Mugabes håndplukkede valgkommisjon nektet å offentliggjøre de endelige valgresultatene, sto de to og demonstrerte fred og fordragelighet. President Mbeki avviste til og med at det var noen krise i landet han besøkte. Bildet er illevarslende for et folk som snart segner om av både matmangel og diktatorisk vanvidd.

En knapp måned seinere var det ny håndholding i Harare mellom de to presidentene. Ifølge Joshua Hammer i The New York Review of Books var stemningen noe kjøligere og Mugabe ble oppfordret til å framskynde datoen for omvalg, samt sette en stopper for volden. Mbeki stilte ingen konkrete krav og fikk ingen forsikringer. For slik er det stille diplomatiet til Sør-Afrikas president; noe det internasjonale samfunn lenge har oppfattet som en taus akseptering av en diktators siste krampetrekninger. Om knappe to uker, 27. juni, får vi en ny og høyst sannsynlig svært blodig farse som kalles presidentvalg i Zimbabwe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opposisjonsleder Morgan Tsvangirai i Movement for Democratic Change (MDC) gir seg nemlig aldri. Hvis han ikke stiller denne gangen blir Robert Mugabe automatisk valgt på ny etter å ha styrt landet siden 1980. Tsvangirai er blitt slått helseløs av Mugabes politi så mange ganger at ingen forundres over om han jevnlig dukker opp med sting i hodet og gjenklistrede øyne. Mer enn 66 av hans støttespillere skal ha blitt drept etter valget i mars i år og flere tusen er blitt skadet av politi og krigsveteraner. For få dager siden ble Tsvangirai arrestert to ganger i løpet av en dag, men han holder koken. Dette til tross for at president Mugabe nå jager ut alle hjelpeorganisasjoner og setter inn bøllene sine i områder som ga sin støtte til Tsvangirai i mars. Presidenten sørger også for at parabolantenner fjernes slik at folk ikke får inn internasjonale nyheter. USA hevder at regimet tidligere denne måneden stanset en lastebil med amerikansk nødhjelp til sultne skolebarn og ga maten til medlemmer av regjeringspartiet. Mat er et viktig våpen i Mugabes «valgkamp».

Elendigheten slutter ikke her. Medlemmer av Mugabes parti, ZANU-PF får mat gjennom myndighetene, mens medlemmene av Tsvangirais opposisjonsparti MDC må levere inn stemme- eller identitetskortene sine for å få matrasjoner. Kortene leveres ikke tilbake før valget og slik hindrer man store grupper i å stemme. Slik beskriver den amerikanske ambassadøren James Gee i Harare situasjonen. Det er ikke rart at FNs nødkoordinator John Holmes er dypt bekymret for Zimbabwes befolkning hvor fire av tolv millioner er avhengig av nødhjelp for å overleve.

Zimbabwe har 80 prosent arbeidsledighet og en kritisk mangel på mat og drivstoff. Inflasjonen er på 160 000 prosent, og i dette inferno av nød og galskap skal Robert Mugabe skremme sitt utarmede folk til å stemme på ham og bare ham.

I kulissene står Mugabes unge kone Grace (42) som en like nifs figur som sin mann. Hun har offentlig uttalt at Tsvangirai aldri skal se presidentpalassets innside, men er mest opptatt av å shoppe hos Gucci, Vuitton og Jimmy Choo ifølge den sørafrikanske avisa Mail&Guardian. Den aldrende og etter hvert desperate diktator framstår mer og mer som en utilnærmelig paradefigur. Når han nå sier at en stemme til Tsvangirai er det samme som å stemme på Rhodesia og de gamle koloniherrene fra Storbritannia er det vanskelig å se på mannen som riktig vel bevart. William Shakespeares kongelige maktintriger i iskalde borger og slott blekner i forhold til skuespillet vi igjen skal være vitner til i dagene fram mot 27. juni.

Om Tsvangirai overlever fram til da vet ingen. Kontrollen i Zimbabwe er i hendene på militæret, ifølge britiske aviser. Hæren vil sørge for at MDC ikke vinner valget slik at det snikende militærkuppet Mugabe åpenbart aksepterer kan gå sin gang. Slik kan Grace Marufu-Mugabe fortsette sine raid i rådyre motebutikker, mens Sør-Afrikas president Thabo Mbeki bør avstå fra flere håndtrykk i Harare.