Valgkamp om verdier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med demokratens landsmøte i Boston som begynner i morgen, starter i virkeligheten den amerikanske valgkampen. Den blir intens fordi balansen mellom de to hovedgrupperingene i amerikansk politikk er hårfin. Polariseringen mellom demokrater og republikanere har vært en hovedtendens i det amerikanske velgerbildet de siste tiåra, mens gruppa av uavhengige velgere er blitt mindre. Det kan derfor bli en like spennende opptelling etter valget i november som ved valget for fire år siden, da høyesterett til slutt fikk det avgjørende ord.

Valgkampen vil i stor grad handle om å mobilisere kjernevelgerne og vinne de statene som kan vippe begge veier. Fordi bare halvparten av velgerne deltar, kan svært små utslag den ene eller andre veien, få stor betydning for utfallet. Det blir derfor viktig for kandidatene å tilpasse sine budskap de ulike velgergruppene. Velgernes politiske preferanser og interesser vil variere fra stat til stat, fra region til region.

Siden forrige presidentvalg har USA vært rystet av et terroranslag av store dimensjoner. Det reises tvil om de ansvarlige politikerne hadde gjort det som gjøres kunne for å hindre at terroren fikk det omfang den fikk. Landet er blitt engasjert i en krig langt hjemmefra, der antallet soldater hjemsendt i kiste er blitt langt høyere enn man trodde da krigen startet. Og landet har vært gjennom en nedgangskonjunktur som har fratatt mange velgere arbeid og sparepenger.

Alle disse hendelsene vil påvirke velgernes beslutning når de står med stemmeseddelen i hånda. Men mens økonomien var helt utslagsgivende for valget av Bill Clinton i 1992 og 1996, later det nå til å være en sterkere bevegelse langs gamle og nye verdispørsmål. President George W. Bush appellerer til ei voksende gruppe av kristenfundamentalistiske velgere som både er imot abort og ekteskap mellom homofile samtidig som en merkelig allianse mellom business, arbeidere, populister og høyreekstremister er forent mot sentralmakten i Washington. Det blir utfordreren John Kerrys oppgave å tømre sammen en liberal koalisjon med slagkraft til å vinne.