Valgkamp på slagmarka

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • For tredje gang etter Sovjetunionens kollaps kunne russiske velgere i går gå til urnene for å velge 450 representanter til Dumaen, underhuset i det russiske parlamentet. Mens det blodige felttoget i Tsjetsjenia har gjort statsminister Vladimir Putin til Russlands mest populære politiker, har valgkampen i seg selv vært preget av ualminnelig hensynsløse bakvaskelseskampanjer mellom politiske motstandere. Spesielt har partiet til Jevgenij Primakov - som vil stille som kandidat til presidentvalget neste sommer - og Moskvas borgermester Jurij Lusjkov vært hetset gjennom de statskontrollerte fjernsynskanalene. Både Primakov og Lusjkov er farlige utfordrere til det sittende regimet i Kreml.
  • Uansett valgutfall er det i beste fall usikkert om den nye nasjonalforsamlingen vil kunne spille en konstruktiv rolle for å få orden i en katastrofal økonomi, presserende sosiale problemer og den omfattende korrupsjonen både i politikken og i næringslivet. Dette er spørsmål som knapt har vært nevnt i en valgkamp blottet for politisk innhold og kritiske spørsmål til krigen i Tsjetsjenia. Kommunistpartiet har utbredt støtte i den eldre delen av befolkningen, og det ser igjen ut til at partiet får den største fraksjonen, men vil neppe kunne øke sin innflytelse. Parlamentsvalget vil derfor først og fremst ha interesse for hva det etter hvert kan fortelle om styrkeforholdene i russisk politikk foran neste års presidentvalg. Valgkampen har nok en gang vist at maktforholdene i Russland styres mer av penger og forbindelser enn av demokratiske prosesser.
  • Kampen om presidentmakten kan komme til å stå mellom Vladimir Putin, som er valgets store vinner, og Jevgenij Primakov, to menn som karakteristisk nok begge har sin bakgrunn i Sovjetunionens hemmelige tjenester. Vladimir Putin har bygd sin politiske plattform nærmest utelukkende på krigen i Tsjetsjenia, og hans framtid står og faller på at han makter å få kontroll over utbryterrepublikken. Derfor vil også den neste valgkampen utkjempes på en slagmark som er like ustabil og uforutsigbar som russisk politikk for øvrig.