MANN FOR SIN HATT: Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) på vei til Stortinget I Oslo mandag morgen. Politisk redaktør Marie Simonsen i Dagbladet skriver at han er verdens heldigste finansminister. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
MANN FOR SIN HATT: Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) på vei til Stortinget I Oslo mandag morgen. Politisk redaktør Marie Simonsen i Dagbladet skriver at han er verdens heldigste finansminister. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Valgkampbudsjettet

Verdens heldigste finansminister har et problem. Han har for mye penger å rutte med, skriver Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sigbjørn Johnsen vil selvsagt aldri innrømme det. Han vet hvor heldig han er. Mens hans europeiske kolleger kutter i velferdsgoder, lønninger og pensjoner, kan Johnsen øse ut milliarder uten verken å øke skattene eller gjøre harde prioriteringer. Oljefesten fortsetter.

Nordmenn flest vil få økt kjøpekraft til neste år, og, mer enn nok til å kunne spandere på seg en importert ost til rødvinen. Renta er rekordlav, sysselsettingen høy. Når opposisjonen klager, er det fordi han ikke bruker enda mer penger på forskning, veier, helse, beredskap, utdanning. Eller fordi pengebruken kommer med en heftelse; de to ekstra foreldrepermisjonsukene skal gå til far, ikke til en mor med valgfrihet. Er det et godt valgbudsjett? ble Jens Stoltenberg spurt. Han mener selvfølgelig det, men egentlig er det jo ikke det. Du kan ikke se skogen for bare trær, eller den politiske retningen for bare bevilgninger.

Som både Krf og Venstre var enige om, det aller meste i budsjettet er det bred politisk enighet om. Høyre og Frp måtte for skams skyld peke på brister i innretningen, som det heter, men heller ikke de kom opp med noe som virkelig sved. De blå partiene som ønsker seg mindre stat, foreslår ingen store kutt i velferden. Tvert om mener de at de rødgrønne bygger for få omsorgsplasser, for lite vei og forsker for lite, det til tross for at regjeringen kan bruke ord som verdenstoppen eller historisk satsing om alle tre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye tyder på at reaksjonene er på autopilot. Høyre sendte ut sin pressemelding ti minutter etter at Johnsen gikk på talerstolen i Stortinget, før de kunne ha rukket å lese mer enn overskrifter i budsjettet. Dermed endte man med å kritisere forskningssatsingen, som har en realvekst og som blant annet Akademikerne roste. Uansett ikke den katastrofen Høyre ville ha det til, selv om forskning alltids kan prioriteres enda høyere, i likhet med hele utdanningsfeltet. I likhet med det meste. Det er likevel ikke lett å kritisere et budsjett som har mer til alt og dels veldig mye mer til tunge områder som samferdsel og helse.

Samtidig skal partiene i løpet av noen korte formiddagstimer nå ut til folk flest med sine klager. Klassikeren pleide å være økning i NRK-lisensen, avgifter på røyk, alkohol og bensin, men det slår ikke an lenger. Dels er nordmenn blitt for velstående til å bry seg om en hundrelapp, dels mer helsebevisste. Da var det bare tollsatsen på ost og kjøtt igjen. Du vet budsjettet ikke er så galt når prisen på kobebiff er det store ankepunktet.

Men er det dermed riktig? Jens Stoltenberg gjør det han gjør best. Holder orden i sysakene. I den grad markedet er en pekepinn, trakk det på skuldrene. Det er det en finansminister ønsker når han legger frem et budsjett. Her var det ingen nye satsingsområder, ikke noe rykende valgflesk, ingen moro, bare det samme gamle; fortsatt vekst og høy sysselsetting.

Stoltenberg har rett i at folk flest ikke ønsker kreative politikere. De ønsker fremfor alt stabilitet, trygghet og god økonomi. Men i verdens rikeste land hadde vi vel også hatt plass til litt moro? En plutselig befriende tanke? Hvis Johnsen har et problem, har opposisjonen likevel et større. De er ikke gøyalere. Jo da, velgerne kan se for seg både skattelette og billige oster, men ikke færre overføringer og bevilgninger.

Noen måneder før et valgår er det i hvert fall ingen i opposisjonen som tør å gå på talerstolen og si: Dette er ikke en statlig oppgave. Her vil vi kutte. I stedet gjør de som Johnsen, de vil gi mer. For det er mulig folk har en følelse av at staten har for mye makt og er for stor. Men pengene er gode å ha. Det er ikke det samme om naboen har dem.