I TRØBBEL: Silvio Berlusconi har mye å tenke på fram mot regionalvalget i slutten av mars. Her er han på en bokpresentasjon i sentrum av Roma tidligere denne måneden.
I TRØBBEL: Silvio Berlusconi har mye å tenke på fram mot regionalvalget i slutten av mars. Her er han på en bokpresentasjon i sentrum av Roma tidligere denne måneden.Vis mer

Valgkampens kvaler

Silvio Berlusconi er så presset av nye skandaler at han kan få problemer med å puste fram til valget i mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| BRUSSEL (Dagbladet): Ingenting fester seg på Silvio Berlusconi. Det er som om hans ansiktsløftninger og oppstramminger ikke bare har gitt ham et glattere ansikt enn hans 73 år skulle tilsi: Man mistenker legene for å ha smurt ham inn med en skandaleavstøtende salve. Siden kona ba om skilsmisse på grunn av hans «omgang med mindreårige jenter» i fjor vår, har anklagene høljet ned. Beskyldningene - og statsministerens hissige motangrep - er blitt så konstante størrelser i den italienske politiske virkeligheten, at det framsto som en hverdagslig hendelse da en mafiaavhopper for fjorten dager siden kom med nye og mer konkrete anklager om at hele Berlusconis politiske prosjekt fra starten av var finansiert og hjulpet av den sicilianske mafiaen.

«Nå», har observatører sagt ved flere anledninger det siste året, «nå kan det hele sprekke.» Men så går det en stund, og så er det meste glemt. Likevel prøver toneangivende stemmer seg igjen en måned før Italia skal arrangere regionalvalg, sett som en avgjørende prøve på hvor sterkt Berlusconi står. «Nå», skrev den politiske kommentatoren Curzio Maltese i opposisjonsavisa «La Repubblica», i forrige uke, er folks økonomi så dårlig og viljen til endring så stor, at det kan komme til å slippe løs den endelige stormen mot Berlusconis regime.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg ville ikke investert oljefondet i den påstanden. Men dimensjonene på skandalen Berlusconi må forholde seg til denne uka, er svære nok til at noe kan skje. Det dreier seg om korrupsjon av den mest kyniske sorten, symbolisert ved en lattermild forretningsmann som ble avlyttet mens han gledet seg over naturkatastrofen i Aquila den kvelden jorda skalv. Det ville bli så gode muligheter til å tjene penger der.

En mann med et tidligere plettfritt rykte, Guido Bertolaso, sjefen for landets sivile beredskap, er blant dem som blir etterforsket i saken. Han skal ha delt ut kontrakter for gjenoppbygningsarbeid i Aquila, i bytte mot penger og seksuelle tjenester fra det hans forretningspartnere omtaler som «prostituerte fra Brasil, av høyeste kvalitet». Selv hevder han at det bare handlet om massasje mot en vond rygg. Men hans rolle i saken er pikant, også fordi Berlusconi har brukt ham som et slags symbol på den arbeidsomme, løsningsorienterte politikken statsministeren mener å føre. Bertolaso sto ved siden av statsministeren når søppel skulle ryddes i Napoli, og når folk skulle reddes i Aquila. Nå håper opposisjonen han drar Berlusconi med seg i det som kan bli et politisk jordskjelv.

Mange har forklart
Berlusconis politiske utholdenhet med hans kontroll over mediene. Årets valgkamp vil vise den enda tydeligere enn tidligere. For den videre opprullingen av korrupsjonsskandalen vil ikke bli debattert på noen av de debattprogrammene som iblant sender saker som er ubehagelige for statsministeren. Statskanalen RAIs styre, hvor Berlusconis parti har majoriteten, bestemte nemlig tidligere denne måneden at alle sendinger som kan tenkes å være «partiske» skal stanses én måned før velgerne skal si sin mening. Fra og med 28. februar må debattprogrammene vekk — hvis ikke representanter fra alle partier inviteres i hvert program. I Italia blir det 30 gjester i studio hver kveld.

Det mest ubehagelige med saken er at den vitner om en informasjonssituasjon der politisk debatt er sett som problematisk. Debatt er noe velgerne må skånes for når de skal ta sin beslutning, ikke noe de kan opplyses av. Alternativet er ikke upolitisk: Det er en utbredt tanke blant Berlusconis motstandere om at det nettopp er pastellfargede TV-serier og gøyale gameshows som er den største trusselen mot demokratiet — at Silvio Berlusconi tjener på et land av TV-seere som først og fremst er forbrukere, ikke politisk interesserte velgere. Bare slik kan han få gjennomslag for en politikk som alltid har hevdet at den hever seg over politikken.

Silvio Berlusconi svarer som han har gjort før: «Beslutningen om å stanse disse programmene, som har blitt rene hønsehus, er verken skandaløs eller bekymringsverdig.», har han uttalt. Det hele er uansett irrelevant i forhold til valget, som bør være enkelt: «Det er et valg mellom en regjering som løser krisene, og en opposisjon som bare klarer å si "nei"».

Italia trenger åpenbart en opposisjon som sier noe mer enn «nei» til Berlusconi. En opposisjon som sliter med sine egne sex-skandaler og korrupsjonsavsløringer vet godt at Italias problemer ikke løses selv om Berlusconi til slutt blir så tilsmusset av skandaler at han må gå. Samtidig er det vanskelig å fri seg fra tanken på at det ville være et bra sted å begynne.