- Valgmålingene er usikre

Valgforsker Johannes Bergh advarer mot at meningsmålingene som kommer i valgkampinnspurten varierer sterkt i kvalitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mandag kom en meningsmåling fra TNS Gallup som viste framgang for Ap, som fikk en oppslutning på 30,1 prosent (+1,7). Høyre gikk tilbake 2,5 prosentpoeng til 31,6.

I en meningsmåling gjort av InFact som ble offentliggjort onsdag, sier 27,5 prosent at de vil stemme Ap, noe som er en tilbakegang på 2,2 prosentpoeng. Samtidig går Høyre fram til 31,9 prosent (0,7).

- Slike meningsmålinger skaper gjerne store oppslag, men de har en stor feilmargin, sier Johannes Bergh, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Stor feilmargin Feilmarginen, som ofte ligger på mellom 3 og 4 prosent, er ofte større enn fram- eller tilbakegangen til partiene, påpeker forskeren.

Han mener målingene må tas med en stor klype salt - spesielt i innspurten av valgkampen.

- Meningsmålingene blir ofte tolket som mye sikrere enn de egentlig er, sier Bergh, som ønsker seg flere målinger som viser gjennomsnittet over tid.

- Det vil gi et sikrere resultat, mener han, og påpeker at de mange meningsmålingsoppslagene er et relativt nytt fenomen i norske medier.

- Det har absolutt blitt flere av dem de siste årene. Det er også et problem fordi færre og færre ønsker å svare på dem. De siste ukene før valget ser man gjerne flere målinger om dagen, og disse blir da enda mer usikre, sier han.

Kan påvirke Bergh vil heller ikke utelukke at velgerne kan la seg påvirke av hvem som går fram og tilbake på målingene.

- Det er ikke noe forskning som viser at velgerne lar seg påvirke av de enkelte målingene, men jeg tror at framgang på målingene sammen med positiv omtale i mediene kan påvirke velgerne over tid, sier Bergh.

(NTB)