Valgskred for Tyrkias islamister

Tyrkias velgere har gitt islamistene i Partiet for rettferd og utvikling en overveldende seier som kan gi reint flertall i parlamentet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lederen Recep Tayyip Erdogan sier partiet vil danne regjering aleine.

Det blir i så fall historiens første islamistiske regjering i et NATO-land. Men Erdogan kan ikke bli statsminister, for han er dømt for «oppvigleri» etter å ha lest et dikt offentlig, og har fått forbud mot å stille opp i parlamentsvalget. Retten vil avgjøre om han har lov til å være partileder.

Påtalemakten søker å forby det partiet som velgerne har gjort til landets største.

Med 90 prosent av stemmene opptalt, lå Partiet for rettferd og utvikling (AKP) an til 35 prosent av stemmene. Det gir dem reint flertall. Det republikanske folkepartiet (CHP), som er sekulært og sosialdemokratisk, lå an til rundt 19,5 prosent.

Ingen andre partier så ut til å komme over sperregrensa på 10 prosent, men tidligere statsminister Tansu Çiller og Den rette veiens parti (DYP) lå like under.

Et mindre antall kurdere som stilte opp personlig uten parti i valgkretser øst i Tyrkia, fikk så mange stemmer i sine kretser at de kommer inn i parlamentet. Fire-fem av dem kan seinere melde seg inn i det kurdiske partiet DEHAP, og dermed blir de parlamentarisk gruppe med statsstøtte. Et par kriminelle kommer inn på samme vis og får da immunitet.

Ettpartiregjering

- Vi ligger foran med god margin. Vi regner med å danne ettpartiregjering, sa Recep Tayyip Erdogan i går kveld.

Men hvem som da skal bli statsminister er i det blå. Erdogan kan det ikke bli. Partiets tilhengere samlet seg til feiring og ropte: «Erdogan statsminister!» Men i Tyrkia har domstolene vetorett overfor velgernes ønske, for å verne den sekulære staten mot blanding av religion og politikk.

Erdogan og partiet var raskt ute med å berolige den politiske eliten, de militære og finansmarkedet med forsonlig tale. Erdogan brukte ord fra landsfader Mustafa Kemal Atatürk, den sekulære statens grunnlegger, og nevnte ikke religion. Han sa første punkt for partiets regjering vil bli å «raskt følge opp arbeidet med EU-medlemskap». Han lovte å holde kriseavtalen som er inngått med Pengefondet, men sa noen endringer er nødvendig.

- Vi har ingen ønsker om å utfordre verden, sa Erdogan til journalister i går. Statsminister Bülent Ecevit innrømmet sitt nederlag. Hans Demokratisk venstreparti fikk under to prosent av stemmene. I 1999 ble det størst med 22,1 prosent.

- Vi har begått sjølmord. Jeg hadde ikke ventet dette, sa den 77 år gamle Ecevit.

Opprørt hav

Tyrkia har med dette foretatt et politisk hamskifte mens landet seiler i opprørt hav.

I tre års økonomisk krise har Tyrkia vært på kanten av å gå konkurs. To millioner går arbeidsløse. Velgerne har gjort opprør mot de gamle partiene som har vanstyrt landet. Korrupsjonen er endemisk.

Islamistene rykker inn i regjeringskontorene i Ankara, mens USA gjør klar til krig i Irak. Tyrkisk medvirkning er avgjørende i Irak, og USA bruker baser i Tyrkia til sine nåværende overflygninger av Irak. Tyrkia har flere ganger advart mot å angripe Irak. Men i valgkampen har Erdogan og AKP antydet at man kan være med på krig i Irak dersom Sikkerhetsrådet i FN godkjenner det.

Spørsmålet er hva Tyrkias egen generalstab vil godta fra AKP. Generalene har gjort tre statskupp. De er «kemalister» som ser seg som vokterne av den sekulære arven fra Atatürk. På rekke og rad har de, med sivil hjelp, fått forbudt islamske partier, deriblant de to forløperne for AKP, Velferdspartiet og Dydspartiet.

Etter valget i går må NATO og EU belage seg på nye opplevelser. Forsvarsministermøte i NATO med en islamist fra Ankara ved bordet? Ja visst! Dagen blir ikke helt den samme uten.

HYLLES: Recep Tayyip Erdogan er velgernes ønske som leder, men han får ikke bli statsminister i Tyrkia.
TRADISJON: Kvinnelige velgere sine tradisjonelle islamske klær venter på å stemme.