Valgtap gir mannefall for de rødgrønne

82 må finne noe annet å gjøre hvis meningsmålingene slår til.

NY TID: Det dårlig valgresultat kan bli tøft for partier som Senterpartiet, her med Liv Signe Navarsete og Trygve Slagsvold Vedum. 
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet
NY TID: Det dårlig valgresultat kan bli tøft for partier som Senterpartiet, her med Liv Signe Navarsete og Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Steinar Buholm / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

82 regjeringstopper og en rekke rødgrønne stortingsrepresentanter må finne seg noe annet å gjøre dersom meningsmålingene slår til. For SV og Sp kan følgene bli dramatiske dersom de havner under sperregrensen.

- Det vil selvsagt få store konsekvenser for hele partiorganisasjonen. Men det er de politiske følgene av et regjeringsskifte vi først og fremst er opptatt av, sier SVs partisekretær Silje Schei Tveitdal til NTB.

De norske ordningene for partistøtte avhenger av prosentvis oppslutning og størrelsen på stortingsgruppen. Da Venstre havnet under sperregrensen i 2009 var det ikke bare antallet stortingsrepresentanter som ble kraftig redusert. Det samme gjorde pengestøtten fra det offentlige.

Krympet kassen - Omstillingen var dramatisk for oss, også fordi den kom i kjølvannet av et valgresultat som i seg selv var tøft for partiet, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til NTB.

Han var partisekretær i 2009 da Venstre fikk sin stortingsgruppe redusert fra ti til to representanter. Budsjettet krympet fra 10,5 til 3,5 millioner kroner.

DOMMEDAG: Valgdagen 9. september blir svært viktig for Audun Lysbakken (t.v.) og Bård Vegar Solhjell fra SV. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
DOMMEDAG: Valgdagen 9. september blir svært viktig for Audun Lysbakken (t.v.) og Bård Vegar Solhjell fra SV. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

- Heldigvis besluttet Stortinget at vi fikk beholde halvparten av opposisjonstilskuddet - altså 1 million kroner. Men vi måtte likevel nedbemanne og gikk fra 13 til 6 ansatte i stortingssekretariatet, sier han.

Stortingets regelverk ga ikke rom for lange prosesser. Allerede dagen etter valget måtte Venstre ta tøffe beslutninger som angikk egne ansatte og hele partiorganisasjonen.

ENKLERE: Arbeiderpartiet ligger fortsatt an til å bli største parti, selv om de skulle miste flertallsregjeringen. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
ENKLERE: Arbeiderpartiet ligger fortsatt an til å bli største parti, selv om de skulle miste flertallsregjeringen. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- Vi mistet jo også partistøtte. Til sammen forsvant 11 til 12 millioner kroner av et budsjett som i valgåret var på 26 millioner kroner, sier han.

Personlige følger Et forhold er konsekvensene et svakere valgresultat får for partienes økonomi, et annet er de menneskelige sidene ved et valgnederlag. I regjeringsapparatet må statsminister, statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere finne seg noe annet å gjøre.

Mange kan gå rett tilbake til en stortingsplass eller en jobb de har permisjon fra, mens andre må stille seg i jobbsøkerkø.

- Overgangen fra regjering til storting var tøff for meg. Fra å styre landet til å bli nedstemt, nedstemt og nedstemt, sa tidligere KrF-statsråd Laila Dåvøy til VG denne uken.

- Som statsråd er du vant til at journalistene ringer til deg. Nå må du kjempe om oppmerksomheten. Du havner plutselig i skyggen, la tidligere finansminister Per-Kristian Foss til.

Støtteordninger Partiene forsøker etter beste evne å ta vare på sine vrakede toppolitikere, men i bunn og grunn blir man overlatt til seg selv. Økonomisk er det imidlertid en rekke ordninger som folk flest kan se langt etter ved et jobbytte eller en oppsigelse.

Stortingsrepresentanter som mister plassen sin ved valg kan søke om å beholde lønnen i inntil tre måneder. Den såkalte fratredelsesytelsen skal avkortes mot øvrige inntekter.

I tillegg kan representanter som er arbeidssøkende eller i utdanning søke om etterlønn i inntil ett år etter tremånedersperioden med fratredelsesytelse. Etterlønnen skal avkortes mot øvrige arbeidsinntekter, og utgjør 66 prosent av den faste stortingsgodtgjørelsen.

 

Folk i regjeringsapparatet har tilsvarende ordninger. Statsråder får lønn i én måned etter fratreden. Denne perioden kan forlenges til tre måneder dersom eksstatsråden ikke har jobbinntekt, stortingsplass eller pensjon å gå til.

Politiske rådgivere og statssekretærer kan også innvilges lønn etter samme regler, men dette skjer kun etter statsministerens beslutning. Dersom en toppolitiker ilegges karantene før overgang til lønnet arbeid, har vedkommende rett til etterlønn i inntil seks måneder.




(NTB)