Valgvind

Det blåser en kraftig valgvind for president Vladimir Putin i Russland. Men den lukter ikke godt, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Russiske demokrater er ikke helt som andre demokrater. Det fikk Aleksandr Sjursjev erfare da han ble møtt av politiets batonger søndag. Han ble slått bevisstløs av disse utsendinger for det putinske «demokrati». Men i gårsdagens Dagbladet var Akelsandr igjen kommet til bevissthet. «Russland har blitt en politistat under president Putin», sa han. Og hadde ganske god bakgrunn for egne meninger.

ALLE SOM VIL kan se at noe dramatisk skjer i Putins Russland. Fra regimets side kalles det styrke. Putin har gjort det til et poeng i valgkampen før parlamentsvalget på søndag at alle som kritiserer regjeringen vil ha et splittet og svakt Russland, mens han bygger et sterkt og enhetlig land. Dette er et synspunkt som har stor oppslutning i folket. Putin har selv en oppslutning i folket på nærmere 80 prosent. Partiet hans, Enhetlig Russland, har et sted mellom 60 og 45 prosent. Likevel skrev avisa Moscow Times i går at det allerede nesten statsbærende partiet planlegger massiv valgfusk på valgdagen for å være sikre på å få to tredeler av stemmene, og et absolutt styringsdyktig flertall i et parlament praktisk talt uten opposisjon.

NÅ VIL IKKE valgfusk komme som noen stor overraskelse på russiske velgere. To av tre velgere tror i utgangspunktet at valget ikke vil bli fritt og rettferdig. Halvparten av velgerne tror dessuten at valgresultatet vil bli bestemt av Putin og hans administrasjon. Av dette må vi kunne trekke den slutning at det ikke er noe samsvar mellom Putins popularitet og hans omdømme som demokrat blant russiske velgere. Velgerne er ikke så opptatt – i hvert fall ikke foreløpig – av demokrati som system og prinsipp, men mer opptatt av stabilitet, og et system som fungerer. Og så langt har Putin levert.

MEN HVOR DRAMATISK er det som skjer i forbindelse med parlamentsvalget til helga, og presidentvalget 2. mars neste år? At Russland under Putin har utviklet seg til å bli et autoritært land er hevet over tvil. Men vil det stoppe der? Vil demokratiet ytterligere innskrenkes, vil offentligheten ytterligere bli manipulert av Kreml?

De politiske prosessene under Putin er hyllet inn i et tåkete, nærmest bysantinsk slør. Putin selv bidrar åpenbart bevisst til tåkelegging ved å la folket og omverdenen spekulere i det uendelige om hvilken rolle han skal ha når han går av som president i mars neste år. Skal han bli statsminister, slik han først antydet, og så på det nærmeste dementerte? Skal han ha en overordnet styring som en slags nasjonal høvding, som leder av et nasjonalt råd, utpekt av lokale ledere, slik noen har antydet. Skal han komme igjen som president i 2012, eller før? Skal han gjøre som Caligula å velge hesten sin som etterfølger, og sørge for at bikkja vinner presidentvalget, slik enkelte vitsemakere foreslår?

HVORDAN, OG I hvilken retning vil Putin styre Russland? Klokka 24.00 på nyttårsaften i 1999 ble Putin utpekt av sin forgjenger Boris Jeltsin som Russlands president. Han ble født som nasjonal leder i det et nytt årtusen ble født, og rakettene gikk til himmels, og fikk – nettopp – en flying start. Han sa han ville innføre «lovens diktatur», og de mest skeptiske til denne KGB-mannen mente han ville innføre et politisk autoritært styre, med en liberalistisk økonomisk politikk, omtrent som Pinochets i Chile. Begge deler har delvis vist seg å være riktig, selv om «lovens diktatur» ofte viser seg å være ulovlig. Men mange lover er også vedtatt som er skreddersydd for et autoritært styre. Og den økonomiske liberalismen er kanskje i ferd med å bli spist opp av en ny form for statskapitalisme. Men ennå er det ingen – utenfor i de innerste sirkler i Kreml – som vet hva som er de politiske og moralske grensene for Putins Russland. Hvor skal det ende?

DET MEST interessante med det russiske valget søndag blir dermed ikke utfallet av valget, men historiene om hvordan og hvor omfattende det ble forfalsket. Og myndighetenes håndtering av de forskjellige historiene om valgfusk.

Myndighetenes svar på denne kritikken vil gi en pekepinn på hvor tøft det neste kapittelet om det putinske demokratiet vil bli.