– Valla ble brent på bålet

Regjeringens spesialrådgiver og styremedlem i VG, Eva Joly, mener Gerd Liv Valla ble utsatt for en hekseprosess og slår fast at Ingunn Yssen ikke er et offer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– I løpet av et par dager gikk Valla fra å være en av Norges mektigste kvinner og en flink forhandler til å bli hatobjekt nummer 1. For meg liknet det på en hekseprosess som aldri kunne skjedd i et annet land, sier Eva Joly (63) til Dagbladet.

I boka «La force qui nous manque» (Styrken vi mangler), som i løpet av to uker har solgt 7  000 eksemplarer i Frankrike, skriver korrupsjonsjeger Eva Joly blant annet om hvorfor hun elsker Norge. Men for balansens og rettferdighetens skyld omtaler hun også det hun mener er de negative trekkene ved det norske samfunnet.Valla og Nordby

Som aktuelle illustrasjoner på det som ifølge henne er det norske behovet for hekseprosesser bruker hun to saker som hennes egen avis har stått i spissen for: Valla og den såkalte kurdersaken hvor Trygve G. Nordby fikk krass kritikk som UDI-direktør. Den norske utgaven av boka slippes i oktober.

– Jeg har ikke noe syn på sannheten om Vallas lederstil, men jeg analyserer ekkoet saken fikk i Norge. Det var 14 000 artikler om Valla/Yssen-dramaet i løpet av 8 uker. I Frankrike eller USA hadde saken fått én notis da den begynte og én da den var løst. Men vi hadde 13|998 for mange. Ingen var i stand til å stoppe det, det var en tsunami mot Valla som skylte over landet, sier Joly til Dagbladet. Individer brennes

UDs spesialrådgiver mot korrupsjon kaller det en syndebukk-mekanisme i den norske offentlige debatten.

– Det er et norsk fenomen som er farlig fordi vi trenger mennesker som engasjerer seg i samfunnet. De bør ikke risikere å bli brent på denne måten.

– Hva var det VG gjorde feil?

– Det var kanskje ikke feil å publisere avskjedsbrevet til Yssen. Men så fortsatte de med det overdrevne dag etter dag, der alle detaljer er viktige. Det ble grenseløst og respektløst. Plutselig hadde Valla ingen troverdighet, mens hele hennes liv burde tale for henne. Hvem var det som husket på hva hun har betydd, hvilke fordeler hun har forhandlet fram.

UTE MED BOK: I okotober kommer den norske utgaven av «La force qui nous manque» (Styrken vi mangler) der Eva Joly blant annet kritiserer den norske trange til å peke ut syndebukker og ofre dem på bålet. Det mener Joly Valla-saken er et godt eksempel på. Foto: HENNING LILLEGÅRD
UTE MED BOK: I okotober kommer den norske utgaven av «La force qui nous manque» (Styrken vi mangler) der Eva Joly blant annet kritiserer den norske trange til å peke ut syndebukker og ofre dem på bålet. Det mener Joly Valla-saken er et godt eksempel på. Foto: HENNING LILLEGÅRD Vis mer

– Hvordan tror du VGs ledere reagerer på at du kritiserer avisen du selv er styremedlem i?

– Det må de tåle. Det er ytringsfrihet her, ikke sant?

– Hvorfor tror du det ble det du kaller for en hekseprosess?

– Jeg tror det er fordi vi har en så sterk myte i dette landet om at vi er like. Det er vi ikke. Vi er ikke like rike, like mektige. Det finnes forskjeller også her. Men Norge er det samfunnet hvor det er mest benektet. Det er for å holde myten ved like at vi brenner individer på bålet. Vi kan ikke leve uten regelmessig å ofre bemerkelsesverdige individer.

– Det Valla er anklaget for er mye mindre trakassering enn det at hun i uttalelsen om Yssens graviditet muligens ikke var politisk korrekt. Hun hadde ikke den jublende holdningen man i dag forventes å ha når man hører om en kollegas svangerskap. Det var det hun ble brent for, tror jeg.

Joly har en annen teori også.

– Det er en sterk tendens i det norske samfunnet til å identifisere seg med offeret. I Frankrike hadde man aldri klart å framstille Yssen, en tidligere statssekretær, som et offer. Der hadde alle visst at en statssekretær har midler til å uttrykke seg og ordne opp. Men Yssens framstilling har funnet en gjenklang i samfunnet som vi bør reflektere over. Vi kan ikke ha et samfunn bare av ofre. Vi trenger helter, noen som utretter noe. En hatefull opinion

– Men er det så rart at det blir en stor sak når en av landets mektige LO-leder beskyldes for mobbing og trakassering?

– Det er en sak, men at det rettferdiggjør 14 000 artikler er rart. Det naturlige fora var internt i LO. Og jeg reagerer på hvor sterk og hatefull den norske opinionen ble. Som jurist er jeg også sjokkert over prosessen.

– Hvorfor?

– Jeg er oppdratt til at man skal høre alle sider av en sak og at man gjennom konfrontasjon mellom synspunktene kommer fram til sannheten. Prosessen var ikke egnet for det offentlige rom. Valla har brukt et helt liv i fellesskapets interesse, og så skal hun ikke ha rett til å få vite på hvilket grunnlag rapporten om henne ble skrevet.Elsker opinionen ofre?

– Hun hadde innsyn og hennes advokat var til stede under alle vitnemålene i Fougner-utvalget?

– Nå kommer vi inn på selve saken. Det er ikke mitt anliggende. Jeg har sett dette utenfra og blitt forskrekket. Det jeg vet er at du ikke er et offer når du er en tidligere statssekretær.

– Du sier du ikke tar stilling, men det høres ikke slik ut?

– Nei, jeg ser på fenomenet. Hva er det med opinionen som gjør at vi elsker ofre? Straks du klarer å framstille deg selv som et offer, er du sikret støtte, mener Joly.Hatobjekt i Frankrike

Joly presiserer selv uoppfordret at hun kjenner Vallas advokat og våpendrager Harald Stabell godt. Han var Jolys advokat da hun gikk til sak mot Se og Hør etter at bladet satte spørsmålstegn ved hennes personlige skatteforhold.

– Identifiserer du deg lett med Valla siden du også ble et hatobjekt i Frankrike etter dine angrep på korrupsjonskulturen?

– Jeg har en spesiell posisjon fordi jeg er innenfor og utenfor på samme tid. Jeg bor i begge landene og jeg ser flere særtrekk klarere. Jeg har også opplevd å være et hatobjekt, men det hadde tross alt ikke disse proporsjonene som i Valla-saken. Selv om jeg etterforsket korrupsjon i sju år, var det ikke 14 000 artikler om meg i fransk presse, sier Joly. Norsk smålighet

Den andre aktuelle saken hun kritiserer media for er «Irak-kurdersaken», som også VG sto i spissen for, der daværende UDI-direktør Trygve G. Nordby brøt den politiske instruksen ved å gi et generelt amnesti til 182 irakere som hadde søkt opphold i landet.

– Der var vi smålige. Norge som har en kultur for inkludering og rettferdighet, godtok at den personen som slo igjennom på vegne av over 100 irakere som hadde bodd i flyktningmottak, ble ofret. Og han ble ofret av politikerne. Det var opprørende.

– Kan det ikke hende at det finnes en sammenheng mellom det å være opptatt av det du mener er små forhold og muligheten for å avdekke større saker?

– Dere ser ikke skogen for bare trær. Vi har en veldig oppmerksomhet på detaljer: Et nattillegg for mye på reiseregningen. Det er ikke bra, men da snakker vi om 700 kroner. Samtidig retter vi ikke oppmerksomheten mot innkjøp av jagerfly som involverer milliarder hvor det er korrupsjonsmuligheter i hundremillionersklassen.

– I dag banket regjeringen gjennom kjøp av transportfly uten formell anbudsrunde. Vi burde altså se på det isteden?

– Absolutt! Det er der de virkelige økonomisk kriminelle feltene ligger, i likhet med meklerhusene, fiksing av regnskap og innsidehandel. La oss bli flinkere med det, sier Eva Joly.