Valla-sakens betydning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Det tette samarbeidet mellom Ap og LO er en evig kilde til diskusjon og irritasjon. Felles opphav og felles interesser gjennom over 100 år har styrket båndene i en slik grad at omgivelsene som ikke tar del i samarbeidet, føler seg ekskludert, og enkelte innenfor parti og fagbevegelse føler seg bundet. Alle ser at samarbeidet har sin pris, men innad i de to organisasjonene er det bred enighet om at det er flere fordeler enn ulemper ved det. Blant fordelene er større politisk gjennomslag. Blant ulempene er en konstant mistenkeliggjøring av manglende integritet.

Til forskjell fra tidligere LO-ledere har både Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla valgt å eksponere LOs makt og innflytelse i Arbeiderpartiet. Det har sammenheng med at andre, uavhengige organisasjoner på åttitallet fikk større tilslutning. LO måtte vise hva som var organisasjonens fortrinn: Politisk innflytelse. Vi husker hvordan daværende statsminister Thorbjørn Jagland og LO-leder Yngve Hågensen framsto som «gutten» og den faderlige «kingmaker». Kritikere av samarbeidet fikk vann på mølla. Men det prellet av, først og fremst fordi det var ønsket og utøvd med gjensidig respekt i en tillitsfull og god atmosfære.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer