Vandalbyen Kristiansand

La aldri Kristiansand få noen miljøpris! Den kaller seg miljøby, den skryter uhemmet av seg selv, og den er nominert til miljøpriser både her og der. Måtte den aldri få noen!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For mens Kristiansands politikere holder på fasaden, vandaliserer de byen. Nå har bystyret, som det eneste mellom Drammen og Stavanger, vedtatt å kjøre E18 gjennom byen.

Mens skandalen om Gardermobane-tunnelene ble verre og verre, og Baneheias venner samlet tusen mennesker til protestmøte på Kristiansands torg, gikk bystyrets flertall inn for å sprenge et flettverk av E18-tunneler under badevannene i Baneheia, byens populære bymark. For herfra skal det ikke lekke ut en dråpe, lover veisjefen!

Mens en fersk levekårsundersøkelse viser at Kvadraturen har de dårligste leveforhold med eksos og støv og skitt på Agder, vedtok bystyret å legge hovedinnkjørselen med 20 000 biler daglig gjennom Festningsgata, altså til byens bolig- og bevaringskvartaler !

Mens byarkitekten kjemper for å bevare Murbyen som ble reist etter bybrannen i 1892, gjør havnefogden det klart at trailertrafikken fra havna vil gå gjennom boligkvartalene både i Festningsgata og Murbyen.

Fra en 45 diameter stor rundkjøring i Baneheia skal trafikkmaskinen kløyve Kvadraturens enestående 350 år gamle renessansemønster i to. Og Kvadraturen i Kristiansand er noe helt spesielt i norsk byplanlegging. Den ble anlagt på en sandslette av Christian Kvart i 1641, regelmessig som et sjakkbrett, med vann på tre sider og skogen i nord. Det 350 år gamle rutemønsteret er beholdt til denne dag. Med ett unntak kan man fremdeles se vann på tre kanter uansett hvor man befinner seg i byen.

Utbyggingen av Kvadraturen skjedde gradvis. Skipsrederne og kjøpmennene slo seg ned ved sjøen med sine skipsverft og trelastlagre, kirken og rådhuset inntok sin maktposisjon på Torget, håndverkerne og arbeiderne fylte ut kvartalene innover i byen, mens fattigfolkene ble forvist til området lengst mot nord.

Gjennom årene har Kvadraturen utviklet seg slik at de trafikkskapende områdene i dag er konsentrert om byens vestlige område. Her ligger forretningskvartalene med Markens som hovedgate, de fleste hotellene, kino og teater, tollstasjon, fiskebrygge, busstasjon, jernbanestasjon og container- og ferjehavn. Havna er under stadig utbygging, og NSB planlegger et storanlegg på sitt område ved Vestre Strandgate, med både kjøpesenter og storhotell.

Resten av Kvadraturen er stort sett boligområder. Langs Festningsgata i nordøst ligger bevaringsområdet Posebyen som overlevde bybrannen i 1892, den som Kristiansand alltid fremhever i sine turistbrosjyrer. Og i sør ligger Murbyen, som byarkitekten nå også ønsker skal bli bevaringsområde.

«Kristiansand bystruktur er idag ikke bare Nordens best bevarte renessanseplan, den er også en av Europas mest karakteristiske byer fra denne perioden,» skriver museumsbestyrer Jan Henrik Munksgaard i Fædrelandsvennen. Han har tatt sin hovedoppgave i historie nettopp på Kvadraturen. «Kristiansand sentrum er bygd opp med en harmoni, likevekt og symmetri som få andre byer kan oppvise maken til. De like store kvartalene, de like brede gatene og byens nesten kvadratiske form gjør at byplanen utvilsomt må regnes til Kristiansands betydningsfulle kulturminne. Ingen av byens fredede bygninger kan på noen måte konkurrere med den», skriver han. «Byplanen er i en klasse for seg, og er det eneste momumentet i Kristiansand som fra en kulturhistorisk synsvinkel vil regnes med i en internasjonal sammenheng.»

Det er denne enestående 350 år gamle byplan bystyrets flertall nå har vedtatt å dele i to. Og det skal altså skje ved at trafikken fordobles i boligområdene, men reduseres i havne- og forretningsområdene, som har bruk for den! Mer molboaktig kan det ikke bli. Og det kan umulig være annet enn prinsipprytteri og maktarroganse som gjør at veisjefen ikke legger hovedinnkjørselen til det vestlige område, hvor det er rundkjøring fra før. Dermed ville han også slippe den nervepirrende opplevelse med å sprenge et edderkoppnett under badevannene i Baneheia.

Men inn i boligområdene skal E18, koste hva det koste vil! Med 20 000 biler i døgnet blir trafikken i Festningsgata så stor at det sannsynligvis må anlegges flere rundkjøringer der, opplyser kommunens trafikkingeniør Ingvald Kårikstad til Fædrelandsvennen.

«Rundkjøringer i Renessansebyen - hva er det våre planleggere driver på med?» spør Jan Henrik Munksgaard. «I 1970-årene utvidet de Festningsgaten og endret viktige forutsetninger for byens enestående form. Nå vil de i tillegg ha store sirkler inne i vår kvadratiske by. Hvis dette blir virkelighet, bor vi ikke lenger i en renessanseby. Byen er blitt pseudobarokk. Dette kan bare kalles kulturhistorisk vandalisme», skriver han.

Men Kristiansands politikere lærer visst aldri. For 20 år siden presset de E18 inn i byen fra vest gjennom et flere kilometer langt fjellkrater og en betongbru som er så fæl at selv veisjefen antyder at den bør rives igjen. Dette er på den høyst besungne Vesterveien, hvor byens store sanger og bybevarer Vilhelm Krag idag sitter i bronse med trailerne dundrende om ørene til alle døgnets tider. For i Kristiansand skal også langveistrailerne innom byen. Det kunne ikke falle kristiansandernes ubrukelige veiplanleggere inn at bilistene kan være så ondskapsfulle at de kan tenke seg å kjøre utenom Kristiansand!

For noen år siden gjestet vårt nåværende kongepar Kristiansand for å feire 400-årsjubileet for kroningen av Christian Kvart, han som grunnla byen som politikerne nå skal ødelegge. Og ikke et øye var tørt da kongeparet ledet an i allsangen av Vilhelm Krags vise som de samme politikerne hadde trykket opp - uten ironi:

Vi synge vil en vise, og visen den er gild

(og kan du spille trekkspill, så er det greit dertil).

For visen er om Christiansand, hurra for Christiansand,

det vil vi alle rope, så høyt vi bare kan.

- Og så driver vi på Vesterveien

og der fin's ikke noe sted

her i verden som Vesterveien

så'n om kvelden, når sol går ned.

Men ennå er det altså mer som kan vandaliseres. Fra øst skal E18 nå drives inn gjennom noe som veisjefen kaller en «miljøtunnel». Den går riktignok under jorda i noen meter, med får i begge ender et system av rundkjørsler som hver er på størrelse med en middels stor småflyplass. Når veimyndighetene sender innbyggerne sine fargestrålende brosjyrer om E18-vandaliseringen, illustrerer de dem med de mest idylliske bilder av ender som svømmer i Baneheia badevann! Og Elvegaten som ligger midt i de kommunale bevaringskvartaler, tillater de seg å kalle «miljøgate», fordi den nå skal slippe med en trafikk på 3000 biler i døgnet! Som demagoger er de fremragende. Det er like før den kaller giften på sjøbunnen utenfor Falconbridge aluminiumsverk for miljødioksin.

At hele Kristiansand er bygget på sand, og småhusene rister hver gang en bil kjører forbi, bekymrer hverken veimyndigheten eller ordføreren. Vi får vel forsterke veikroppen, sier hun. Dessuten er utbyggeren pålagt å støyisolere husene. Slik taler en miljøordfører. Støyisolere de 150 år gamle husene i renessansebyen - så 20 000 unødvendige biler skal komme forbi!

Og samme dag som asfaltkameratene i Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepari vedtar å vandalisere byen, sender ordfører Bjørg Wallevik (H) ut en ny brosjyre til alle kristiansandere om å delta i miljødugnad, inspirert av miljøkonferansen i Rio:

«Summen av det enhver gjør får stor effekt. Så hiv deg på den grønne bølgen! Det er spennende, lærerikt, meningsfylt og økonomisk. Dessuten er det godt å kunne se barn i øynene - med bedre samvittighet...,» appellerer ordføreren i byen som ynder å kalle seg miljøby.