Vandaler i Wikipedia

Vandalene som besøker nettleksikonet Wikipedia, har tatt livet av levende politikere, skriver Mentz Tor Amundsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens han spilte i pausen under Superbowl i forrige uke ble Bruce Springsteen homse på Wikipedia. Nettleksikonet er åpent for alle, og alle kan gå inn og redigere artikler som allerede er publisert. Vandalene, som er blitt en trussel mot leksikonet, etterlater seg ikke andre spor enn en IP adresse, som sjelden avslører hvem som står bak. Når undersøkelser blir foretatt finner man oftest hvor feilinformasjonen kommer fra, men ikke hvem som har redigert artiklene. Online software skanning som søker opp IP adresser fant i 2007 pålitelige beviser for at injurierende endringer i biografien om Australias statsminister John Howard var skrevet av noen i hans egen stab. Hvem det var vet man ikke. Det blir også sagt at feilopplysninger om Sinn Féin lederen Gerry Adams kom fra en PC i Vatikanet, og at usanne opplysninger om Irans president Mahmoud Ahmadinejad var produsert av en tjenestemann i CIA. Artikkelen om dysleksi blir stadig besøkt av vandaler som roter det til med uleselige bokstavsammensetninger.

Wikipedia er det største verdensomspennende eksperiment for å skape et nettleksikon som er det mest omfattende kildeverk tilgjengelig for alle. Leksikonet har i dag nær 3 millioner artikler på engelsk, og tilsammen 12 millioner artikler i alle nasjonale utgaver.

Wikipedia er blitt et gigantisk oppbevaringssted for menneskelig kunnskap, ofte med dybde og detaljer man ikke finner i mange profesjonelt redigerte leksikon, inkludert Encyclopedia Britannica. Wikipedia er i dag også verdens sjuende mest besøkte nettsted. Vandalenes virksomhet er blitt et bekymringsfullt angrep på tilliten og troverdigheten i Wikipedia-artiklene. Det er årsaken til at Wikipedias medgründer; Jimmy Wales, nå har satt i gang et prosjekt med å forsinke innkomne redigeringer slik at de ikke blir lagt ut i leksikonet før de er sjekket av ansvarlige leksikonredaktører, foreløpig som et prøveprosjekt. Det er ikke blitt godt mottatt av Wikipedia-entusiastene som frykter det vil gi dem et annet Wikipedia enn vi har i dag, og svekke tilgangen til artikler både i tid og volum.

Tysk Wikipedia, som inneholder rundt 800 000 artikler, har i snart ett år hatt et overvåkingssystem med forsinket publisering. Der har det tatt opptil tre uker fra tilførsler/redigering av artikler ble sendt inn til de ble publisert.

Et liknende system for det engelskspråklige Wikipedia med over 2.7 millioner artikler vil enten ta lengre tid enn i Tyskland, eller kreve en bemanning leksikonet ikke har ressurser til å ta inn. I dag har nettleksikonet en svært liten permanent stab og en solid hær av entusiastiske frivillige. Kritiske røster sier også at et slikt forsinket online leksikon hvor hovedgevinsten til nå har vært at man får den mest oppdaterte informasjonen som er mulig å få, i høy grad svekker nytten av leksikonet som kilde.

Uriktige opplysninger vil også raskt bli korrigert. Ifølge en studie utført av forskere fra University of Minnesota er sjansen for å få opp en artikkel hvor vandalene har vært på ferde omkring 1 til 140. Samtidig viste studien at innførsler som inneholdt uriktige opplysninger om personer, begivenheter eller saksforhold vanligvis ble tatt ut og rettet opp i løpet av tre minutter. Det skyldes selvfølgelig at de mange millioner brukere som er innom hver dag reagerer på feil, samtidig som artikkelforfatterne overvåker sine artikler og fjerner det uriktige ubudne gjester har tilføyd.

Likevel er ikke feilrettingene like pålitelige som i for eksempel rettinger i aviser og annet trykt skrift. Rettelser blir gjort i aviser en gang for alle, og det er det. I et nettleksikon som Wikipedia kommer stadig nye rettinger og ny informasjon som er riktig eller gal. Der avisa havner i papirinnsamlingen tar det aldri slutt på nettet. I det tempo ny informasjon kommer kan ikke studenter, bloggere, journalister og andre brukere være sikre på å få riktige og bekreftede opplysninger ved første søk. Mest utsatt er biografier om kjente personer, politikere, artister og andre offentlige personer som mange kan like eller mislike. Materialet i Wikipedia-artiklene er i all hovedsak korrekt. Men selv om uriktige innførsler blir rettet opp i løpet av minutter er det likevel sikrest å søke en annen kilde i tillegg når man skal skrive en artikkel eller en oppgave. Henter du ut en uriktig opplysning fra nettet så er det du som får skylda, ikke nettet. Det kan ødelegge karakteren for en student, eller det kan ødelegge troverdigheten til en journalist eller foredragsholder. Slik sett er drømmen om et online informasjonssamfunn som regulerer seg selv, og blir en skattkiste av informasjon, pålitelig og tilgjengelig dessverre fortsatt en drøm.