EN TUNG JOBB: Vanessa Evans Puga (25) rydder på kontoret til sin avdøde far. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
EN TUNG JOBB: Vanessa Evans Puga (25) rydder på kontoret til sin avdøde far. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADETVis mer

Vanessa (25) betalte under bordet for å få begrave sin egen far

Hugo Chavez leder på meningsmålingene. Men korrupsjonen er utbredt i Venezuela - og før du legger deg i kveld har minst syv mennesker blitt drept i Caracas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CARACAS/PUERTO AYACUCHO (Dagbladet.no): Jeg kjede-hoster, drosjesjåføren nynner til latino-pop på radioen. Begge sitter vi i en taxi; en tilårskommen, men på utsiden velholdt Chevrolet, som skal frakte meg til leiligheten Vanessa Evans Puga (25) disponerer etter sin avdøde far.

Varmen er intens, med 36 grader het, potte tett eksosluft. Luftkondisjoneringen er defekt, og eksos fra ikke-katalyserte eksosanlegg velter inn gjennom vinduet. Venezuelanere er glade i biler og trafikk. Og hvorfor ikke.

En tank full av hjemlig bensin koster 2 amerikanske dollar, et gode president Hugo Chavez vet at innbyggerne setter pris på.

Og han trenger den støtten han kan få.

Vinner han dagens valg, kan Chavez sitte som president så lenge han fortsetter å ha flertall. Taper han, er han ferdig om fire år.

Ifølge NTB leder eks-fallskjermjegeren og Bush-hateren på flere meningsmålinger. Tallene varierer noe, men drøyt fem poengs overvekt går igjen.

En vulgær forespørsel

Vanessa Evans Puga har knapt nok tid til å tenke på valget, og definitivt ikke tid til å svi av billig bensin.

Hun rydder i det som tidligere var hennes ingeniør-far Carlos' rede, hvor han slappet av mellom oppdrag i USA, Argentina, Chile og Venezuela. Matematiske beregninger har lagt seg kameratslig til rette på stabler av bøker om krigshelter og amerikansk politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Carlos Arturo Evans bodde alene, og familien måtte identifisere ham på en masseklinikk — som et drapsoffer på CSI. Evans var ingen fattig mann, men heller ikke et dyrt, privat sykehus var noen garanti for en anstendig behandling.

Legen som møtte enebarnet Vanessa da hun ankom klinikken, serverte riktignok både kondolanser og et varmt håndtrykk. Men i den andre hånden holdt han en like varm — rykende fersk, ifølge ham selv — promo-DVD med opptak av tidligere kirurgiske bravader.

For en neve dollar kunne den bli hennes. Det kunne også farens siste ønske.

— Vi ville gi pappa en anstendig begravelse. Først nektet de statlige begravelsesagentene oss å arrangere det hele på egenhånd.  Men da jeg viftet med dollarsedler under bordet sa de «ja, greit» og stakk.

En smart leder

Og penger — svarte, hvite og sosialistisk røde, driver Venezuela mot avgrunnen. Det mener Carlos Sabino, professor ved Francisco Marriquin-universitetet i Guatemala og forsker ved det uavhengige CEDICE-instituttet i Caracas.

Han er skeptisk til utviklingen på meningsmålingene.

- Mr. Chavez bedøver folket med penger, sier Sabino.

Fattige, og enkelte andre grupper, som politisk aktive på venstresiden og enslige mødre, mottar månedlige pengeoverføringer mot politisk støtte.

STORE FORSKJELLER: En lutfattig favela ligger bare et skogholt ifra velstående boligområder i bydelen Las Mercedes i Caracas. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
STORE FORSKJELLER: En lutfattig favela ligger bare et skogholt ifra velstående boligområder i bydelen Las Mercedes i Caracas. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET Vis mer

- Mr. Chavez er en fantastisk retoriker, og store ord og tilstrekkelige pengesummer klarer enn så lenge å holde folket i sjakk. Men snart tar oljeeventyret slutt. Da kan helvete bryte løs.

Oljen står for 80 prosent av de statlige inntektene.

For mange er de månedlige overføringene nok til å kunne slippe å arbeide. Passivisering av folket, mener kritikere.

En stor taler

President Chavez pleier sitt folk med en serviceinnstilling langt ut over det Vanessa opplevde på det private sykehuset.

Hver dag kan den rødskjortede presidenten bivånes på statlig fjernsyn, ofte talende i flere timer foran en enorm og veldressert folkemengde.
Og dette er en scene mannen behersker.

Hjemme i leiligheten har Vanessa og kjæresten Sergio Hidalgo Bronfman (27) tatt en pause i ryddingen.

Fascinert, men med en viss ironisk distanse, iakttar de to gjennom TV-skjermen hvordan Chavez leker med publikum.

En amerikansk idiot

ENRIQUE (5) ER NOK USKYLDIG: Men kriminaliteten i Caracas er skyhøy. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
ENRIQUE (5) ER NOK USKYLDIG: Men kriminaliteten i Caracas er skyhøy. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET Vis mer

Presidenten, arrogant som få, bruker en kameratslig sjargong og snerrende metaforer.

— Se på publikum, utbryter Bronfman. — De bare sitter der. Forhekset, nærmest.

Med pompøse fraser om frigjøringshelten Simón Bolívar varmer han opp publikum, før det skal snakkes utenrikspolitikk. Bolívar ledet an i kampen mot kolonimakten Spania på 1800-tallet, og er en nasjonalskatt i et Venezuela. Samtlige små og store byer har sin Plaza Bolívar for å hylle sitt lands store mann.

— Obama, compadre, håner Chavez.

— Sier du at Venezuela samarbeider med terrorister, er du en gal mann, en idiot.

En gammel TV

Chavez nøyer seg ikke med å gå Obama nærmere etter i sømmene. Med voldsomme fakter river han dem snarere helt opp.

Lovnadene om en mildere tone overfor et USA under Obama enn tilfellet var med yndlingsfienden George W. Bush, som flere medier meldte om i fjor høst, virker ikke å holde stikk. Sabino tror heller ikke Chavez holder disse løftene.

BLIKKONTAKT MED FOLKET: Retorikeren Hugo Chavez bruker TV aktivt, og taler daglig til folket - gjerne flere timer i strekk. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
BLIKKONTAKT MED FOLKET: Retorikeren Hugo Chavez bruker TV aktivt, og taler daglig til folket - gjerne flere timer i strekk. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET Vis mer

— Tom retorikk, fnyser professoren.

Plutselig begynner signalene å bli dårlige. TVen sliter med strømtilførselen.

Ikke så rart, kanskje. Vanessa husker apparatet fra barndommens lange ettermiddager, og den brungrå boksen har utvilsomt sett bedre tider. Jeg var selv vitne til at en elektriker forlot leiligheten etter å ha ytt akutt førstehjelp et par timer tidligere.

Betalingen hans? Under bordet, selvsagt.

En velkledd kritiker

Det er vanskelig å fange blikket til José Antonio Quinteiro Goris (41) når han snakker. Han ville snakke i bilen, og selv midt i Caracas-trafikken skyr blikket hans speilet. Goris jobber som rådgiver ved utdanningsseksjonen på FNs UNESCO-kontor i Caracas, og møter gjennom sin stilling Chavez? politikk i praksis.

— Styret til Hugo Chavez er en eneste lang smøretur av vennetjenester, utpressing og smisking med en liten sirkel innvidde, mener han.

Setningene kommer som skuddsalver; med små pauser innimellom, så mottakeren kan trekke pusten, se seg rundt og tro det er over. Pausene til tross — dette er ikke en dialog, men en dårlig forkledd enetale.

TRAFIKK: Venezuelanerne er glade i å kjøre bil. Hittil har oljeproduksjonen sikret råbillig bensin, men landets hovedinntektkilde går snart tom. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
TRAFIKK: Venezuelanerne er glade i å kjøre bil. Hittil har oljeproduksjonen sikret råbillig bensin, men landets hovedinntektkilde går snart tom. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET Vis mer

— Hvorfor tror du ellers han lar kriminaliteten vokse som den gjør? Kriminaliteten er så høy at du for å kjøpe en ny bil må ut med 30 prosent av nybilprisen i forsikring hvert år. Forsikringsselskapene regner nærmest med at bilen skal bli stjålet.

Goris ønsket ikke å bli fotografert. Han lot ikke sjenansen reflekteres i valg av antrekk. Men når han snakker og blir engasjert, kommer en tynn svetterand til syne på den nystrøkne skjortesnippe. Lenken på det sveitsiske uret klirrer mens han gestikulerer hissig med venstrehånden. President Chavez taler med to tunger, mener Goris.

— Mens han hevder å hate USA den ene dagen, skåler han med toppsjefer i de amerikanske gigantselskapene dagen etter. Så lenge det er penger å tjene, kan Chavez godt verdsette amerikanerne.

Det er bare å kaste et blikk på Caracas' skyline, eller skumme hyllene i nærmeste kiosk eller nærbutikk, for å finne empirisk støtte for Goris' påstand.

Pepsi og Coca-Cola er sammen med det statlige Polar-ølet yndede tørsteslukkere, i et land hvor kaffe grunnet høye importpriser for mange er å betrakte som et luksusgode.

At brusgigantene ser på landet som et lukrativt marked, vises også om du blar noen sider tilbake i historiebøkene.
I 1996 var Venezuela ifølge Harvard Business Review åstedet for det som i ettertid fikk klengenavnet «The Coke Wars».

Coca-Cola snøt Pepsi for viktige distributøravtaler i en handel som sies å ha involvert over 30 millioner dollar.  Det holder å lese de sjeldent ydmyke utalelsene daværende Pepsi-sjef Roger Enrico kom med i etterkant av distribusjonsfadesen, for å skjønne at Venezuela er big business for de amerikanske storprodusentene.
 
— Målet vårt er å tjene penger på en jevn og stødig basis. (...) Men det har vi ikke klart i år, innrømmet Enrico, før han måtte forlate sjefsstolen i konsernet.

En lur snekker

MCDRIVE: Amerikanske kjeder er big business i Venezuela, tross Chavez' krasse retorikk mot USA. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
MCDRIVE: Amerikanske kjeder er big business i Venezuela, tross Chavez' krasse retorikk mot USA. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET Vis mer

Den utflyttede tyskeren Axel Keleman tjener penger på en jevn og stødig basis. Fra et ruvende, men skammelig dårlig velholdt koloniinspirert hus i utkanten av Puerto Ayacucho, langt sør i landet, sender han europeiske turister på myggstikksafari i Amazonas.

Byen i seg selv er den sorten sted hvor Graham Greene kunne ha ødelagt leveren. Her er frityrstekte arepas og en lang, rett hovedgate, hvor det byen har av uteliv utspiller seg på lasteplanet på utrettelige, amerikanske pick-uper. Her er blide fiskere som i nær 40 graders varme tilbyr dagens ferske fisk, marinert i sand og fluer fra skitne trillebårer. Her er Polar Light-øl og lokal rom med mye sinne i smaken.

Keleman trives her. Eventyreren holder seg alvorlig når han snakker om haiketurer fra Nordkapp til Sri Lanka og Ludwigshafen til Cape Town. Men han klarer ikke å skjule et flir når han blir spurt om hverdagen i det som i dag er en bigeskjeft, nemlig et lite snekkerfirma.

— Det er penger å hente i byggebransjen her nede. Vi har ikke merket noe til finanskrisen sånn sett. Jeg hører om det i Europa, men her er tilgangen jevn. Ikke vet jeg hvorfor, men sånn er det. Det er ikke noe å si på pengetilgangen heller, så lenge du ikke forventer at alt skal gå til din egen eller firmaets lomme.

Nå blir fliret bredere.

— Det er i oppdrag for det offentlige de store pengene ligger. Men da må du spille etter regler som ikke står i boka.

Først må du betale deg inn på kommunekontaktenes telefonliste, forklarer Keleman. Etter å ha smurt hjulene i gang og fått tilslaget på ditt første anbud, må du sende en firedel eller så av honoraret til rett mann.

— Går du med på dette, da kan byggebransjen vise seg lukrativ, ser du.

OPPLEVER KORRUPSJON PÅ NÆRT HOLD: Axel Keleman rapporterer om lysskye forretninger i byggebransjen. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
OPPLEVER KORRUPSJON PÅ NÆRT HOLD: Axel Keleman rapporterer om lysskye forretninger i byggebransjen. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET Vis mer

Fliret ledsages av et finurlig glimt i de, helt frem til nå, matte og alvorlige øynene.

— Jeg har et godt forhold til de som styrer her, selv om de vet at jeg har skjønt hvordan de tjener pengene sine. Jeg liker å bruke nevene, derfor har jeg håndverksfirmaet fortsatt. Penger så jeg klarer meg får jeg fra turistene, så jeg trenger ikke havne i lomma på noen. Men stol på meg. Dette skjer.

Et slags forsvar

— Jeg er ikke korrupt!

Mot et løfte om anonymitet har jeg fått snakke med en langvarig strateg og rådgiver for Hugo Chavez. Mannen, som bærer tittelen professor, har fungert som rådgiver innenfor både energi- og utdanningsfeltet. Lengre tids opphold ved et amerikansk eliteuniversitet har foredlet engelsken hans til et nivå du sjelden hører, i et land hvor spansk er språkets alt.

— Jeg jobbet høyt oppe i systemet til Mr. Chavez i mange år, og så aldri ett eneste tilfelle av korrupsjon. Jeg kan ikke tro at opplysningene du sitter med er sanne!

Mitt møte med mannen startet ikke så bra.

— Hva andre har sett kan jeg ikke svare for. Jeg kjenner til at noe slikt kan ha forekommet for eksempel i justissektoren, som er svært lukket i Venezuela. Men jeg stoler mer på mine egne observasjoner enn internasjonal presse med en forutbestemt agenda.

— På flere felter har Mr. Chavez lykkes, mener den tidligere rådgiveren. — Venezuela har gode transportmuligheter og utdanning for alle. Landet har lykkes i å bygge allianser med viktige nasjoner. Og, selv om favelaene (fattigstrøkene, journ. anm.) er store, mottar de fattige faste pengeoverføringer fra staten.

TUNG HISTORIE: Vanessa Evans Puga (25) opplevde baksiden ved Chavez' regime da faren døde. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
TUNG HISTORIE: Vanessa Evans Puga (25) opplevde baksiden ved Chavez' regime da faren døde. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET Vis mer

Dessuten, legger han til, har Chavez lykkes i å skape en nasjonal identitet. Folk er stolte av flagget og landet sitt, mener han, og landet har blitt å regne med i det internasjonale landskapet. Selv om FN tidligere har uttrykt bekymring for fengslingen av opptil 200 politiske fanger, noe som dokumenteres på nettstedet InfoVenezuela, understreker mannen at ytringsfrihet er nedfelt i grunnloven og at flere medier på jevnlig basis kritiserer presidenten.

Den mest kjente av disse, den privateide Radio Caracas Television, ble riktignok lagt ned av president Chavez i 2007.

— Men å si at Venezuela har en stabil og sunn økonomi, at landet har forberedt seg godt på at oljen (som utgjør 80 prosent av landets eksportinntekter, journ. anm) etter hvert tar slutt, ville vært å lyve. Mr. Chavez har heller ikke lykkes i å bekjempe kriminaliteten. At dette skyldes utbredt korrupsjon innen politi- og justissektoren, kan jeg gi deg rett i. De internasjonale tallene vil jeg ikke tro på, men at mange føler seg nok usikre når de går på gaten. Politiet er enkelte steder lokale «høvdinger» — for små mennesker med for mye makt.

Innrømmelsen kommer brått, og mannen angrer seg tilsynelatende just som ordene har blitt festet til papiret.

— Våre naboland, og her inkluderer jeg også USA, har dog en interesse av at kriminaliteten holdes oppe i Venezuela. Et sterkt Venezuela uten interne problemer er en motstander USA ikke ønsker.

— Hvordan vurderer du president Chavez? sjanse i det forestående valget?

— 50-50. Hva vet vel jeg. Jeg snakker bare for meg selv. Jeg er bare en professor med et ønske om å gjøre landet mitt til noe bedre.

Et godt menneske

Tilbake i leiligheten i Caracas lager Vanessa pasta, og risikerer neglestylingen med å skrape vekk innstekt smuss fra farens gamle stekeovn.

— Jeg vet at jeg, dog i en liten skala, har vært med å støtte opp om korrupsjonskulturen. Men jeg klarer ikke å bli prinsipiell når jeg snakker om lovligheten i dette, forklarer hun.

SKYGGER OVER FREMTIDEN: Uviss økonomi kaster skygger over frigjøringshelten Simón Bolivar. I dag tar venezuelanerne stilling til hvorvidt Chavez' bolivariske revolusjon kan fortsette på ubestemt tid. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET
SKYGGER OVER FREMTIDEN: Uviss økonomi kaster skygger over frigjøringshelten Simón Bolivar. I dag tar venezuelanerne stilling til hvorvidt Chavez' bolivariske revolusjon kan fortsette på ubestemt tid. Foto: Torgeir P. Krokfjord/DAGBLADET Vis mer

Maten settes på bordet, men responsen er laber. Det er for varmt til å spise.

— Han fortjener å få sitt siste ønske oppfylt. Vi vet hvordan ting fungerer i dette landet, og det er ikke slik at vi kan endre det her og nå. Min far var et godt menneske.

Kilder: Caplex, CIA, CNN, FN, Foreign Policy, The Guardian, Harvard Business Review, InfoVenezuela.com, The Independent Institute, International Herald Tribune, LA Times, Mexidata, The New York Times, Wikipedia