Krigen i Ukraina:

- Vanlige folk er engstelige

Vladimir Putin har ført Russland tilbake til et land med frykt og angiveri. Situasjonen minner mye om forholdene i Sovjetunionen, mener eksperter.

FEIRER DESPOTENE: Russiske kommunister med portretter av Vladimir Lenin (t.h) og den sovjetiske diktatoren Josef Stalin (t.v). Bildet er tatt i 2019 da de feiret 104-års jubileet for Oktoberrevolusjonen. Foto: AFP/NTB.
FEIRER DESPOTENE: Russiske kommunister med portretter av Vladimir Lenin (t.h) og den sovjetiske diktatoren Josef Stalin (t.v). Bildet er tatt i 2019 da de feiret 104-års jubileet for Oktoberrevolusjonen. Foto: AFP/NTB. Vis mer
Publisert

Krigen i Ukraina har ført til en politisk situasjon internt i Russland som er er skremmende gjenkjennelig. Vladimir Putin har sakte, men sikkert ledet nasjonen og befolkningen tilbake til ei tid de færreste trodde skulle komme tilbake: Sovjet-tida.

- Stemningen kan minne mye om den som var på slutten av Sovjettida. Den store forskjellen er at nå er det krig, mot russernes brødre og søstre i Ukraina. Familier er delt i synet på krigen, mennesker dør og det genererer voldsomme følelser, sier Pavel Baev, forsker og Russland-ekspert ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

ØNSKER SVAR: To personer ber den kjente russiske nasjonalisten Oleg Gazmanov svare om krigen i Ukraina. Video: Telegram. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Under Stalins brutale regime antas omkring 20 millioner mennesker å ha mistet livet på grunn av sult, utrenskninger eller plassering i Gulag, de sovjetiske konsentrasjonsleirene.

Russland statuerer eksempler

- Det er ikke helt det samme som under Stalin, men ja, det er mange som har blitt drept for at regimet skal statuere eksempler. De skaper bevisst frykt i befolkningen og smertene vokser, sier Baev.

Det er over 30 år siden Sovjetunionen ble oppløst, og de aller fleste trodde tida med et samfunn med streng overvåkning av sikkerhetspolitiet var over for godt. Helt til Vladimir Putin, mannen som kalte sammenbruddet i Sovjetunionen forrige århundres største geopolitiske katastrofe, sakte, men sikkert har festet sitt jerngrep siden han tok over makta i år 2000.

NÅDELØS: Russisk opprørspoliti opererer ikke med silkehansker når de arresterer demonstranter. Foto: Reuters/NTB.
NÅDELØS: Russisk opprørspoliti opererer ikke med silkehansker når de arresterer demonstranter. Foto: Reuters/NTB. Vis mer

- Vi hører dessverre om flere og flere tilfeller av folk som angir hverandre. Skoleelever melder lærerne sine, og lærere angir andre lærer til føderale myndigheter hvis politiske synspunkter avviker bare litt fra partilinja. Det er bare å sende en sms, sier Pavel Baev.

En slik praksis var svært vanlig i Sovjet-tida. Da kunne ingen føle seg trygge – heller ikke på sin egen familie.

Oppfordres til å tyste på familien

De som er blitt angitt, risikerer å havne i fengsel. Mange har mistet jobben eller fått store bøter. Lokale myndigheter oppfordrer nå folk til å tyste på venner og bekjente som ikke støtter krigen.

- Vi ser det samme skje nå etter mobiliseringen av soldatene. De som flyktet fra mobiliseringen blir angitt av sin egen familie, de soldatene som klager på dårlig utstyr og matmangel blir angitt av medsoldater. Det er veldig trist, men kanskje en naturlig konsekvens av en krig som går i gal retning. Uansett ser vi at disse to trendene øker, sier Baev.

BACK TO THE USSR: Russlands president Vladimir Putin ser på et banner av Stalin og Lenin i en parade. Flere mener at Putin selv har festet et jerngrep om Russland og sammenligner dagens tilstand med slutten på Sovjettiden. Foto: AP/NTB.
BACK TO THE USSR: Russlands president Vladimir Putin ser på et banner av Stalin og Lenin i en parade. Flere mener at Putin selv har festet et jerngrep om Russland og sammenligner dagens tilstand med slutten på Sovjettiden. Foto: AP/NTB. Vis mer

Uavhengige medier har blitt stengt, og Russland har blokkert tilgangen til vestlige sosiale medier.

Vanlige folk er engstelige

Gro Holm er NRKs korrespondent i Moskva, og er en av få norske journalistene som kan tegne et bilde av hvordan situasjonen i dagens Russland oppleves.

- Jeg har ofte fått til svar at det er vanskelig å snakke med meg hvis jeg ber om et intervju. Vanlige folk som taler mot myndighetenes politikk er engstelige, sier Gro Holm til Dagbladet.

PÅ PLASS: Gro Holm er en erfaren utenriksreporter som er på plass i Moskva i sin andre periode for NRK. Tirsdag reiste hun fra Storskog til Murmansk for å komme til Moskva. Foto: Privat.
PÅ PLASS: Gro Holm er en erfaren utenriksreporter som er på plass i Moskva i sin andre periode for NRK. Tirsdag reiste hun fra Storskog til Murmansk for å komme til Moskva. Foto: Privat. Vis mer

I sin Urix-spalte i NRK skriver hun om hvordan alle som er under «utenlandsk innflytelse» kan bli stemplet som «utenlandsk agent». Det er bortimot synonymt med «spion» i russisk språkbruk.

- Alle vet at «veggene har ører», og jeg er forberedt på at de lytter hvis de føler at de har behov for det. Ingen som har ytret seg kritisk offentlig om krigen eller Putin, kan føle seg trygge, sier Holm.

Hun bodde i Sovjetunionen i åra 1987 og 1988 mens hun var stipendiat. Den kalde krigen gikk mot slutten, men situasjonen var fortsatt tidvis spent.

- Den gang fulgte KGB åpenlyst etter meg flere ganger – de prøvde ikke engang å skjule. det. Nå har jeg litt av den samme følelsen, og som følge av den digitale muligheten for overvåking er følelsen av trygghet mindre nå, sier Holm.

Risikabelt å motsi regimet

Hun var også NRKs korrespondent i Moskva fra 1994–1998, og forteller at den krypende følelsen var helt fraværende på 90-tallet.

- Da kunne Jeltsins ombudsmann kritisere krigen i Tsjetsjenia på tv mens den pågikk. Nå ville det være umulig, og det er i disse dager er det mer risikabelt å tale mot regimet, særlig som russer, sier Gro Holm.

15 års fengsel

Arbeidsvilkårene for journalister i Russland har blitt svekket de siste åra. Tidligere i år vedtok dumaen en medielov som truer journalister med fengsel i opptil 15 år dersom de «sprer falske nyheter».

Loven har blitt sterkt kritisert internasjonalt, også fordi den forbyr journalister å omtalte invasjonen av Ukraina som «krig» eller «invasjon». De må̊ omtale det som en «militær spesialoperasjon».

Hvis man protesterer eller går mot myndighetene risikerer man inntil 15 år i russisk fengsel. Selv den anerkjente avisa Novaja Gazeta med redaktør Dmitrij Muratov ispissen, som fikk Nobels fredsprisen i 2021, er stengt.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer