Philip Manshaus i retten

Vanskelig å hindre propaganda-forsøk

Philip Manshaus (22) kan prøve å bruke rettssaken for å fremme sitt politiske syn.

HØYREEKSTREM: Philip Manshaus' drap på stesøsteren Johanne Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen var forankret i hans høyreekstreme og rasistiske ideologi. Her under et fengslingsmøte 7. oktober i fjor, med forsvarerne Unni Fries og Audun Beckstrøm. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HØYREEKSTREM: Philip Manshaus' drap på stesøsteren Johanne Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen var forankret i hans høyreekstreme og rasistiske ideologi. Her under et fengslingsmøte 7. oktober i fjor, med forsvarerne Unni Fries og Audun Beckstrøm. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Torsdag starter rettssaken mot Philip Manshaus (22), som er tiltalt for å ha drept stesøsteren Johanne Ihle-Hansen (17), og for terrorangrepet på Al-Noor-moskeen 10. august i fjor.

22-åringen har erkjent drapet og angrepet, men nekter straffskyld og påberoper seg isteden nødrett.

Rasistisk motivert

Manshaus har fremmet en aggressiv høyreekstrem ideologi. Han har gjentatte ganger gjort en nazihilsen i retten under fengslingsmøter, og har forklart at drapet på stesøsteren var motivert av at hun var av asiatisk opprinnelse.

Han har også hyllet terroristen og massedrapsmannen Brenton Tarrant, som drepte 50 mennesker i moskéangrep på New Zealand, og sagt han frykter en «rasekrig» i Norge.

I tillegg var 22-åringen i kontakt med den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen i tida før terroraksjonen, og forsøkte ifølge forfatter Harald S. Klungtveit å bli opptatt som medlem.

Irettesatte Breivik

Foran straffesaken mot Anders Behring Breivik, og under rettssakene etter søksmålet hans mot staten, var det bekymring for at den høyreekstreme terroristen ville prøve å bruke rettssaken som en arena for å spre sin politiske ideologi.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer