Vanskelig avgjørelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Datatilsynet har sendt Statens helsetilsyn varsel om pålegg om å slette det såkalte Sentralkartoteket for åndssvake. Helsetilsynet har i dag ingen faglig interesse i dette registeret, og har ingen innvendinger mot at materialet slettes. Riksarkivar John Herstad er derimot overrasket over Datatilsynets avgjørelse. Riksarkivet har ment at åndssvakeregisteret bør bevares for ettertida, og vurderer nå om det skal be om at registeret i stedet skal overføres dit.
  • Det er tunge, motstridende hensyn som må avveies når skjebnen til Sentralkartoteket for åndssvake skal avgjøres. Registeret er en skamplett på den norske velferdsstatens historie. Formelt var det bare et redskap for å dimensjonere utbyggingen av etterkrigstidas åndssvakeomsorg, og Stortinget behandlet aldri registerets virksomhet. I realiteten skjedde en omfattende kartlegging og sentral registrering av personsensitive opplysninger om bl.a. sinnssykdom, drikkfeldighet, kriminalitet og sosial nød i 11000 familier med medlemmer som etter den tids begrep ble definert som åndssvake. Registreringen pågikk fra 1948 og fram til midt på 1970-tallet.
  • Stigmatiserende og delvis ukorrekte personopplysninger er samlet inn uten lovlig hjemmel og uten samtykke fra de registrerte. Det representerer et eneste stort brudd på den taushetsplikten personopplysninger skal håndteres under. Datatilsynet har derfor sitt på det tørre, og ganske sikkert mange gjenlevende og etterkommere av de registrerte i ryggen, i sin beslutning om at registeret bør makuleres.
  • Men om Sentralkartoteket for åndssvake makuleres, forsvinner også dokumentasjonen på den uretten staten begikk overfor en rekke enkeltmennesker i tre tiår, og en viktig del av den norske velferdsstatens historie. Den historiske betydningen som Sentralarkivet for åndssvake har, må veie tyngre enn personvernet til familiene som er registrert. Datatilsynet og Riksarkivet bør sammen finne en måte å bevare arkivet på, som ivaretar kravene til personvern, men uten at opplysninger av forskningsmessig og historisk interesse går tapt.