Vanskelig beslutning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I konflikten rundt Kristina Hjartåker i Bergen, er det all grunn til å mane til besinnelse. Det gjelder både mediene, sykehuset og politikere og interessegrupper som kan tenkes å melde seg i en så følelsesladd sak. I seg selv er spørsmål om å bestemme over liv og død blant de vanskeligste helsevesenet skal takle. Det er også så vanskelig at det er urimelig å overlate det til gjenlevende pårørende. Dilemmaene blir ikke mindre av de tragiske omstendighetene rundt denne spesielle saken. En ektemann mistet sin hustru og skal nå være med og ta viktige beslutninger om datterens skjebne etter at hun ble livstruende skadd i samme ulykke som moren omkom.

Det er klart at pårørende etter dagens lovgivning skal ha rett til å delta i beslutningen om sykehusbehandlingen skal avsluttes. Pasientrettighetsloven bygger på det prinsipp at helsehjelp skal gis på grunnlag av samtykke, fra pasienten selv eller fra den som er pasientens verge. På den annen side er det like klart at det siste ord må være den medisinske sakkunnskaps. Før eller siden må også en livsforlengende behandling avsluttes hvis det ikke lenger er noe håp om et verdig liv. Sykehusene er også under sterkt økonomisk press, og legene og det øvrige sykehuspersonalet står daglig i slike valg mellom det mulige og det ønskelige.

Men det er også vesentlig at de ansvarlige medisinsk sakkyndige ikke lar det gå prestisje i de vurderinger de selv utfører og de beslutninger de tar. De pårørende, og i dette tilfellet faren, må få tid til å bearbeide følelsene han er preget av etter sykehusets avgjørelse, og som i så sterk grad er knyttet til håpet om at datteren skal overleve. Det er veldig viktig at helsepersonellet kommuniserer med de pårørende og at det i beslutningsprosessen ikke gis inntrykk av at det haster selv om den medisinske beslutning er klar.

Denne saken er nå til behandling i lagmannsretten. Vi antar at kjennelsen fra retten vil være den samme som i tingretten, nemlig at den medisinske fagkunnskap får det avgjørende ord. Det verste som kan skje er at det nå mobiliseres på begge sider slik vi nylig så eksempel på under Schiavo-saken i USA. Den utspilte seg i en uverdig saus av motstridende interesser og trosforhold. Våre regler og rutiner er såpass klare at det bør kunne fattes en endelig beslutning som er faglig og etisk forsvarlig. Slike beslutninger fattes hvis de involverte bevarer sinnets ro og tankens klarhet.