- Vanskelig, men ikke farlig

Hverdagen i Kabul.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KABUL (Dagbladet): I en støvlagt gate vest i Kabul sitter 60-årige Ghulam Dustgir Rasooli på en lav krakk og jobber. Med sterke, møkkete fingrer fikser han sykler og sykkelhjul. Det gjør også tre av sønnene hans.

-  Jeg er en gammel mann som jobber i bank. Men lønna der er så lav at jeg må bruke den ene fridagen jeg har til å tjene litt ekstra penger. Jeg jobber hele tida, siden jeg har åtte munner å føde, sier 60-åringen til Dagbladet.

Vil bort

I afghansk målestokk er Mr. Rasooli en gammel mann. Alt over 40 er en gave fra Gud, forteller flere afghanere. Bankmann Rasooli synes det er trist at livet hans ikke har bestått i stort annet enn å arbeide for å brødfø seg sjøl og familien.

-  Livet i Afghanistan er ikke bra. Det internasjonale samfunnet sender masse penger til landet vårt, men de når ikke oss. Pengene kommer ikke lengre enn til president Karzai og hans menn, sier Rasooli.

Mens han snakker, kommer skuelystne afghanske gutter og menn for å se og høre. De nikker når sykkelreparatøren snakker om landets skjebne.

-  Se på meg. Dette er livet mitt. Ikke noe mer. Hvis de afghanske asylsøkerne i Norge kan bli der, er det best. Nesten alle vil ut av Afghanistan. Her finnes ingenting, sukker sjubarnsfaren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg har levd lenge nok til å skjønne at det ikke finnes noen håp for Afghanistan. Jeg ville dratt herfra på sekundet.

VANSKELIG, MEN IKKE FARLIG: Selv om situasjonen i Afghanistan er ustabil, mener disse hasarene, som har vendt tilbake fra flyktningtilværelse i Iran, at livet er svært vanskelig, men ikke farlig. Fra venstre: Mohammad (37), døtrene hans Saher (7) og Zahra (2 1/2), Ali (32) og datteren hans Sumaia (3 1/2).
VANSKELIG, MEN IKKE FARLIG: Selv om situasjonen i Afghanistan er ustabil, mener disse hasarene, som har vendt tilbake fra flyktningtilværelse i Iran, at livet er svært vanskelig, men ikke farlig. Fra venstre: Mohammad (37), døtrene hans Saher (7) og Zahra (2 1/2), Ali (32) og datteren hans Sumaia (3 1/2). Vis mer

Bedre enn tidligere

Rasooli bor i et av hazaraområdene i Kabul. Hazarene i Afghanistan har tradisjonelt vært nederst på rangstigen.

En rekke kilder Dagbladet har snakket med, både i Afghanistan og i Norge, mener imidlertid at hazarafolket historisk aldri har hatt det bedre enn i dag. 70 personer av afghanerne som har fått endelig avslag på deres søknad om asyl i Norge, har sagt de er hazarer. Halvparten av dem som sultestreiket, var hazarer. Flere har uttalt at det er farlig for dem å returnere til Kabul.

-  Nei, nei. Det vil ikke være farlig for dem her. Men det vil være veldig vanskelig, sier Rasooli.

-  Flere av afghanerne i Norge sier de ikke har noe nettverk i Kabul, og at de bør få asyl av den grunn. Vil dere hjelpe hjemsendte hazarer?-  Livet er så hardt her at vi barekan ta vare på våre nærmeste. Livet til folk uten venner og familie vil bli tøft. Men ikke farlig.

La dem bli

Et par kilometer lenger borte står tre unggutter iført t-skjorter og bukser med mer vestlig enn afghansk preg ved sin svarte Landcruiser. De smiler og ler. Det er ikke hver dag de ser hverandre.

-  Jeg bor i England til vanlig, men er nå på ferie for å være med familie og venner, smiler Aminullah Alam.

- Vanskelig, men ikke farlig

21-åringen snakker flytende engelsk, med markant britisk aksent. Han lytter når vi forteller ham om afghanerne i Norge.

-  Livet i Afghanistan er hardt. Her finnes ikke noe: vann, strøm eller andre nødvendigheter. Ingenting. Når du først har kommet ut av Afghanistan, er det umulig å reise tilbake igjen for godt. La afghanerne få være, sier Alam.

Han har mer på hjertet: -  Det er farlig her. Jeg betaler for å være trygg nå. Det er jo stadig skyteepisoder og bombeangrep over hele landet. Norge må hjelpe afghanerne, sier han.

Glad i Afghanistan

I Kabul Zoo har hazarene Ali (32) og Mohammad (37) piknik med koner og barn. For et år siden kom familiene tilbake til Afghanistan etter å ha vært flyktninger i Iran i 16 år. Flyktningene dro tilbake til hjemlandet fordi de fikk meldinger om at det nå var fred og ro i Afghanistan.

-  Sikkerhetsmessig er det bra her, men det er fryktelig vanskelig å klare seg økonomisk. Ingen av oss har fast jobb. Vi lever av strøjobber, sier Mohammad.

I bakgrunnen sitter kona hans og ammer deres tredje datter, åtte måneder gamle Farzana. Skuelystne kommer til fra alle kanter.

-  Vi leier en liten leilighet på deling. Nesten all lønna går til den. Vi har lite igjen til mat. Vi lever en dag av gangen, sier Ali.

-  Jeg skjønner godt at afghanerne vil bli i Norge. De vil få et bedre liv, sier Mohammad.-  Livet som flyktninger i Iran var bedre enn her. Både økonomisk og i forhold til skole for barna våre. Men vi vil helst være her i hjemlandet vårt, bryter Ali inn.

Ekstrem fattigdom

Dagbladet har kjørt rundt i Kabuls gater de siste to dagene. Fattigdom, rennende kloakk, tiggende små barn og tiggende kvinner med babyer på armen er det typiske gatebildet. Så fort vi stopper bilen, kommer skitne, små barn springende. De vil ha «bakshish», som betyr tips, eller selge oss ting.

-  President Karzai og hans folk tar alle pengene det internasjonale samfunnet gir oss. Ingen av de mange millionene er kommet oss vanlige afghanere til gode, sier vår guide Sherin.

-  Afghanistan har en fantastisk historie. Det er et flott land. Noen må få landet på rett kjøl igjen, sier sykkelreparatør og bankmann Rasooli.