Norsk barnevern og menneskerettighetene

Vant i Strasbourg - får ikke se sønnen

Det hjelper ikke at Norge høsten 2019 ble dømt i Menneskerettsdomstolen for å ha krenket Trude og hennes sønns rettigheter. Barnemora nektes likevel ny behandling av den betente tvangsadopsjonssaken i norsk rett.

VANT MOT NORGE: 10. september 2019 ble Norge dømt for menneskerettsbrudd i Menneskerettsdomstolens storkammer i Trudes betente tvangsadopsjonssak. Foto: EMD
VANT MOT NORGE: 10. september 2019 ble Norge dømt for menneskerettsbrudd i Menneskerettsdomstolens storkammer i Trudes betente tvangsadopsjonssak. Foto: EMD Vis mer
Publisert

- Jeg er bare så glad nå. Dette har jeg kjempet for i så mange år. Nå regner jeg med at jeg skal få se sønnen min, uttalte Trude til Dagbladet etter domsavsigelsen i den ærverdige rettsbygningen med det umiskjennelige blå teppet med de gule stjernene 10. september 2019.

Hun hadde akkurat vunnet mot Norge i Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

SPENT: Trude var tidlig på plass i rettssalen i Strasbourg da Menneskerettsdomstolen skulle avsi dom i barnevernssaken hennes 10. september 2019. Foto: Siv Johanne Seglem
SPENT: Trude var tidlig på plass i rettssalen i Strasbourg da Menneskerettsdomstolen skulle avsi dom i barnevernssaken hennes 10. september 2019. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Saken til Trude ble tatt til behandling i EMD i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg.

Til nå er Norge dømt i 11 saker.

Storkammerdommen i Trudes sak har, på generelt grunnlag, fått stor betydning for norsk barnevernpraksis.

Dommen i den betente tvangsadopsjonssaken sto helt sentralt da Norges høyesterett i februar 2020 satte storkammer for å stake ut en ny kurs for barnevernet i henhold til signalene fra Menneskerettsdomstolen.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 43 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Gjenåpning avvist

For Trude selv, derimot, har ikke seieren mot Norge i Strasboug så langt ført til store forandringer.

Staten har måttet betale erstatning for krenkelsen Norge har utsatt henne for, men hun har ikke fått anledning til å treffe barnet som ble tatt fra henne tre uker etter fødsel og som ble adoptert bort til fosterforeldre da han var tre år.

Alle 47 medlemsland i Europarådet har plikt til å innrette seg etter rettspraksis fra EMD, som overstyrer nasjonal lovgivning.

En stat som er dømt i EMD, må vise hvordan landet vil etterleve dommen og sørge for at det i framtida ikke begår liknende krenkelser av menneskerettighetene.

I STRASBOURG: Trude var tilstede i Strasbourg da EMDs storkammer behandlet barnevernssaken hennes høsten 2018. Foto: Siv Johanne Seglem
I STRASBOURG: Trude var tilstede i Strasbourg da EMDs storkammer behandlet barnevernssaken hennes høsten 2018. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

I denne prosessen åpnes det for at klageren skal kunne få prøvet vedtaket, som innebar en krenkelse av klagerens menneskerettigheter, på nytt i nasjonalt rettsapparat.

Trude krevde saken gjenåpnet, men Ringerike, Asker og Bærum tingrett avviste hennes begjæring i en kjennelse 31. august.

«Å legge til rette for, etter en slik fellende dom i EMD, å få alle sakens sider grundig belyst og vurdert på ny, taler for en ny behandling av saken», slår tingretten fast, men kommer likevel til at begjæringen om gjenåpning må avvises.

Tingretten mener at de mange åra som er gått siden tvangsadopsjonen fant sted, må tillegges særlig vekt. Familiebåndene ble kuttet svært tidlig i barnets liv.

Domstolen mener derfor det ville være helt usannsynlig at ny behandling av saken vil lede til en endring av betydning. Retten mener adopsjonsvedtaket ikke ville bli opphevet og at gutten ville forbli hos sine adoptivforeldre, også om saken får ny behandling i norsk rett.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

- Urettferdig

Artikkel 46 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) innebærer at staten, etter at EMD har konkludert med krenkelse, ikke bare plikter å avslutte en vedvarende krenkelse, men også å reparere følgene av krenkelsen, slik at den som er krenket så langt det er mulig stilles i samme posisjon som vedkommende ville vært i dersom krenkelsen ikke hadde skjedd.

«Slik retten ser det er det ikke mulig å stille biologisk mor i samme posisjon som hun ville ha vært om krenkelsen ikke hadde funnet sted. Det er umulig å reversere det som har skjedd», skriver Ringerike, Asker og Bærum tingrett.

- Det føles svært urettferdig, for det er mer enn to år siden EMD konstaterte at Norge har krenket mitt barns og mine menneskerettigheter, uten at noe er skjedd. Jeg vil kjempe videre, og jeg har et håp om at Norges nye regjering vil ta tak i saken, sier barnemora til Dagbladet.

MØTTE OPP: Familie, venner og støttespillere tok turen til Strasbourg da Trude skulle få dommen sin i Menneskerettsdomstolen. Foto: Siv Johanne Seglem
MØTTE OPP: Familie, venner og støttespillere tok turen til Strasbourg da Trude skulle få dommen sin i Menneskerettsdomstolen. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Advokat Elisabeth Viken har anket tingrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett på vegne av barnemora.

I ankeskrivet hevder Viken at tingretten har begått en saksbehandlingsfeil ved at barnet, som nå er tenåring, ikke er blitt hørt.

«Hans mening om å gjenoppta kontakt med biologisk mor er dermed helt ukjent for domstolen», heter det.

ANKER: Trudes advokat Elisabeth Viken. Foto: Advokatfirmaet Campbell & Co
ANKER: Trudes advokat Elisabeth Viken. Foto: Advokatfirmaet Campbell & Co Vis mer

Videre mener Trude og hennes advokat at tingretten ikke kan konkludere med at en gjenåpning ikke vil lede til en endring av betydning, uten kjennskap til guttens mening om å gjenoppta kontakt med biologisk mor.

De argumenterer også for at dersom adopsjonsvedtaket skulle bli opprettholdt, må besøkskontakt med mor vurderes, i et forsøk på å reparere krenkelsen.

- Stor forståelse

Den aktuelle kommunen tilkjennegir i sitt anketilsvar at de mener tingretten kom til rett konklusjon da Trudes gjenåpningsbegjæring ble avvist. Derfor mener kommunen at lagmannsretten må forkaste anken.

«På grunn av den betydelige tiden som har gått, veier barnets interesse i stabilitet åpenbart tyngre enn hensynet til gjenforening», heter det.

Adoptivforeldrenes advokat, Mette Yvonne Larsen, er enig med kommunen.

BARNEVEN: Advokatene Bendik Falch-Koslung og Mette Yvonne Larsen representerte en berørt kommune da Høyesterett behandlet flere barnevernssaker i storkammer i februar 2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
BARNEVEN: Advokatene Bendik Falch-Koslung og Mette Yvonne Larsen representerte en berørt kommune da Høyesterett behandlet flere barnevernssaker i storkammer i februar 2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Vis mer

«Det anføres at tingretten gjorde riktig vurdering ved å ikke høre barnet, og at dette ikke utgjør en saksbehandlingsfeil», heter det i hennes anketilsvar.

- Jeg har stor forståelse for at dette kan framstå som uforståelig for mor. Hun vant fram i EMDs storkammer, og saken hennes er blitt en døråpner i nasjonal rett. At hun føler dette er rart og urettferdig, har jeg stor respekt for, sier Larsen til Dagbladet og utdyper:

- Det er imidlertid ikke noe nytt at EMD-avgjørelser ikke fører til at avgjørelser i nasjonal rett oppheves. For gutten i saken, kan ikke en EMD-avgjørelse føre til at hans liv forandres brutalt, sier adoptivforeldrenes advokat.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Trudes sak

Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at Trudes sønn skulle adopteres bort til fosterforeldre, hadde den unge mora allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for.

I dag lever Trude sammen med ektemann og deres to felles barn, en gutt og ei jente.

Eldstesønnen har hun ikke sett siden han var tre år gammel. Det er ti år siden.

Staten vurderte altså at Trude er god nok mor for to av sine tre barn.

En sentral påstand i saken er at babyen hennes hadde et vekttap etter fødsel som barnevernet mente Trude ikke innså alvoret i.

Det ble hevdet at gutten var så underernært at det kunne stå om livet.

Objektive dokumenter i saken, tyder på noe annet, som Dagbladet satte søkelys på 9. april 2019.

15. oktober 2018, to dager før sakens ble behandlet i EMDs storkammer, avslørte Dagbladet at det hadde oppstått et venninneliknende forhold mellom barnevernets saksbehandler og fostermora som senere ble adoptivmor for Trudes eldste sønn.

Trudes franske advokat, Grégory Thuan Dit Dieudonne, la avisartikkelen fram for de 17 storkammerdommerne som bevis.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer