Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vant makta, mistet velgerne

Først gjorde hun opprør. Så vant hun folket. Så fikk hun makt. Nå går hun av og har mistet velgerne på veien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik kan historikerne kort og brutalt oppsummere Senterpartiets periode med nei-dronningen Anne Enger Lahnstein i spissen. Hun ga Syse-regjeringen dødsstøtet, opphevet toblokkstenkningen i norsk politikk, og ble tiårets mest markante politiker ved siden av Gro Harlem Brundtland.

Hun vant stortingsvalget i 1993, førte en «bondehær» inn på Stortinget og ville skape annerledeslandet.

Så ledet og vant hun folkets kamp mot EU, plasserte partifeller som ordførere i 148 kommuner og virkeliggjorde drømmen om en sentrumsregjering.

Så var det bortimot slutt. I hvert fall for tre fjerdedeler av de 16,8 prosent av velgerne som flokket seg rundt Sp i 1993. På MMIs siste måling har Sp 4,3 pst.

TILLITSKRISE

På landsmøtet i Tromsø i helga går hun av som leder.

Forklaringene på velgerflukten er mange mener ungdomsleder, Sigbjørn Gjelsvik, veteran og eks-statsminister Per Borten og valgforsker Bernt Aardal:

- Vi har en tillitskrise i forhold til velgerne. Partiet er ikke til å stole på. Det er vanskelig for velgerne å se en klar linje i vår politikk. De kjenner ikke igjen partiet, sier Gjelsvik.

- Partikulturen og retorikken er endret. Vi har solgt ut saker fra partiprogrammet, noe på Voksenåsen, noe seinere. Vi var mye klarere før. Det gjelder EU-saker, fordelingsspørsmål, internasjonal handel, synet på fusjoner, energiforbruk. Det er blitt for lett å forlate tidligere standpunkter.

- Hvis vi glemmer kampen mot EU-tilpasningen og ikke tar alle fightene, beveger vi oss over grensen av det folk sa nei til i 1994, sier Gjelsvik.

- Det går an å være langt tydeligere selv om man sitter i regjering. Men det kan bety at en i gitte situasjoner må sette saken på spissen. Det hjelper ikke å si at det går en grense et sted, dersom folk i praktisk politikk opplever at sakene selges ut, sier Gjelsvik.

FOR STOR MAKTLYST

Sp-høvding Per Borten er uvanlig kritisk.

- Jeg stiller spørsmål ved om det har vært klok politikk å skulle ha hånda på rattet for enhver pris, istedenfor å føre opposisjonspolitikk og stå for det man mener og høste fruktene når de kommer.

- Det har de ikke hatt tålmodighet til siden partiet gikk inn i Willochs regjering. Dit gikk de uten å stille synderlige krav. Så har vi perioden imellom med høstjakt på Gro og jordbruksoppgjøret. Og endelig havna de i Syse-regjeringa. Det er grunn til å spørre om dette har vært feilaktig politikk, om det har vært for dårlige folk, eller begge deler.

- Det har aldri vært noen selvransaking i Sp omkring disse spørsmålene. De har syntes det har vært moro å være med, sier Borten.

HVOR GÅR GRENSEN?

- Men du valgte også regjeringsmakt, Borten?

- Ja, men det var på en helt annen basis. Det er forskjell på å stikke seg inn hos andre og det å være med i en koalisjon som har solid flertall bak seg på Stortinget. Som politiker har man plikt til å søke makt i en slik situasjon.

- Syns du Senterpartiet bør gå ut av regjeringen?

- Det er ikke noe grunnlag å gi seg på så lenge de ikke markerer en sak. De må vise at de vil noe og stå på det. Da kan det bli liv i politikken igjen. Det går en grense for hvor mange og store kameler en regjering kan sluke. De blir sittende fast i halsen. Det er i den situasjonen regjeringen er i dag.

- Hva bør konsekvensen bli av det?

- Anne har trukket konsekvensen ved å gå av som partileder. Den andre konsekvensen er at de går for en sak, står på den i regjeringen og ikke bare viker unna.

- Hvordan tror du det går med Sp når Anne gir seg.

- Nei, det får vi komme tilbake til.

- Hun har jo vært en veldig markert politiker, Anne?

- I EU-saken, ja.

- Ikke i andre spørsmål?

- Det beror på de øynene som ser, sier Borten.

- FORBLØFFENDE LENGE

Valgforsker Bernt Aardal mener Sp under Annes ledelse gjorde et dristig forsøk på noe stort.

- Hun og ideologene rundt henne forsøkte å sprenge rammen for det etablerte politiske mønster uten at det lyktes så godt. Men vi skal heller ikke undervurdere fruktene av forsøket.

- Ferske målinger viser at partiet har en betydelig goodwill i EU-saken. 20 prosent av de spurte har sagt at de kan tenke seg å stemme Sp hvis EU-saken på ny kommer opp.

- Selv om velgerflukten har vært stor, har ikke velgerne flyktet så langt. Sp har lekket flest sympatisører til partiet som ligger nærmest dem, KrF, sier Aardal og indikerer at de da lettere kan vinnes tilbake.

- Hun har holdt ut som partileder utrolig lenge. Før det var hun nestleder nesten like lenge. Med tanke på det hardkjør og vedvarende gallupdemokrati partilederne konfronteres med har Anne vart forbløffende lenge, sier Aardal.