Vant over kreften

Til daglig kjemper hun for at flest mulig skal bli kreftfrie. I sommer måtte Kreftforeningens toppsjef Anne Lise Ryel (47) selv ta opp kampen mot kreften.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På sin 47-års dag 7. juni ble hun operert for kreft i det ene brystet.

Allerede dagen etter operasjonen sendte hun e-post til sine 500 ansatte:

«Kjære kollega. En av tre rammes av kreft. Det vet vi alle. Men at også jeg skulle bli en ener kom litt brått på. Jeg ble operert for brystkreft i går.»-  Å få beskjeden gjør noe med deg. Du blir tvunget til å kjenne på frykten og redselen. Tankens kraft trekker deg ned, men den kan også trekke deg opp igjen, sier Anne Lise Ryel.

Vi møter henne i Kreftforeningens kontorer i Oslo sentrum. Hun er kledd i turkis, foreningens farge.

Og bortsett fra en begynnende forkjølelse virker hun strålende opplagt under den lyse, korte sveisen.

-  For mange er sykdommen synonymt med å dø eller å bli merket for livet. Enkelte ser litt rart på meg når jeg sier at jeg nettopp har hatt kreft. De tror meg ikke helt når jeg sier at jeg er helt frisk. Noen skjønner ikke at du kan bli 100 prosent frisk igjen.

Negative tanker

Kreft er vår største folkesykdom, og den hyppigste dødsårsaken for personer under 80 år.

VANT OVER KREFTEN: Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, vant kampen mot brystkreften. Her står hun ved foreningens brystkreft-tre, hvor folk har skrevet hilsener. Treet skal gis til brystkreftavdelingen ved Rikshospitalet. Foto: Kristin Svorte
VANT OVER KREFTEN: Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, vant kampen mot brystkreften. Her står hun ved foreningens brystkreft-tre, hvor folk har skrevet hilsener. Treet skal gis til brystkreftavdelingen ved Rikshospitalet. Foto: Kristin Svorte Vis mer

-  Folk er veldig redde for kreft. De vet hvor vanlig det er. Men det er et langt steg derfra til å forestille seg at en selv kan bli rammet. Kreft angår nesten alle i dette landet, direkte eller indirekte. Vi må ufarliggjøre de vanskelige tankene rundt sykdommen.

-  Det var et sjokk da jeg fikk beskjeden. En slik diagnose skaper frykt, også hos meg, sier Ryel.

Det tok nesten et halvt år fra hun kjente kulen i brystet til hun gikk til legen. For katteallergi.

-  Først på slutten av legetimen husket jeg på å be om henvisning til mammografi. For 25 år siden hadde jeg en fettkul i brystet, og jeg trodde det hadde kommet tilbake.

Celleprøvene viste at hun var rammet av kreft. Beskjeden traff henne som et knyttneveslag.

-  I de 12 dagene fra jeg fikk beskjeden til jeg fikk diagnosen klarte jeg ikke å kontrollere tankene. De ble styrt mot det verste alternativet uansett. Jeg ble tvunget til å tenke på hva som var viktigst for meg. Hva om jeg bare hadde ett år igjen? Jeg kom etter hvert fram til at det var umulig for meg å dø før min 15 år gamle datter var i stand til å kunne klare seg selv. Da visste jeg at jeg måtte leve.

Etter 25 runder med forebyggende strålebehandling ble hun tidlig i høst erklært frisk. Hun beholdt brystet sitt takket være framgangen innen brystbevarende kirurgi.

Møtet med sykdommen har gitt henne ny innsikt.

-  Jeg var på Ullevaal Universitetssykehus for å få strålebehandling hver morgen klokka åtte. Og selv om jeg visste og vet at mange rammes av kreft, fikk plutselig ofrene ansikter. Det var ham, og ham og henne. Jeg er faktisk bare en av mange, sier Ryel.

Verst var den vonde tankene, tanker så vonde at de ga fysiske utslag.

-  Tankene dro meg ned, og gjorde at jeg følte meg sykere enn det jeg egentlig var. Jeg begynte å kjenne etter om jeg hadde vondt andre steder i kroppen, og tenkte at kreften hadde spredd seg. Da jeg ringte Ullevaal og fortalte om smertene, sa de at det var en veldig vanlig reaksjon etter en kreftdiagnose. Problemet er at det ikke er noen som forbereder deg på de vonde tankene, sier Ryel.

Enorm respons

To måneder etter operasjonen fortalte hun om sin kamp mot kreften i Dagbladet. Responsen var overveldende.

-  Jeg fikk reaksjoner fra mange flere enn jeg regnet med. Og enormt mange blomsterbuketter. Jeg var god butikk for blomstermannen en stund, sier Anne Lise Ryel.

-  Folk har takket meg for åpenheten, og kalt meg uredd og modig. Sånn har jeg aldri tenkt på det selv. Det ville vært rart om jeg som sjef i Kreftforeningen ikke skulle være åpen om sykdommen, sier hun.

Hun tror kreft er noe av det vi er mest redde for at skal ramme oss.

-  Derfor tror jeg det var viktig og bra at jeg hadde en god historie å fortelle. Mange lever godt med kreft. Mange blir friske.

Full jobb

Siden starten av september har hun vært tilbake i full jobb som generalsekretær i Kreftforeningen.

Kampen mot kreften fortsetter - nå på det profesjonelle planet.

-  At jeg har vært igjennom sykdommen har fått meg til å se klarere hvilken jobb vi har å gjøre. Får man kreft, får man ikke bare en fysisk sykdom. Det er også en enorm psykisk og sosial påkjenning. Hvis jeg med min historie kan være til hjelp, så er det bra.