Dyr hyttestrøm

- Vanvittige priser

Lisbet Grøvdal ble pålagt å legge inn vann og avløp av kommunen. Det har ført til skyhøye strømregninger, men noe strømstøtte får ikke hytteeierne.

DYR HYTTEKOS: - Jeg har ikke hatt hytte før, for det har jeg ikke hatt råd til, men jeg synes det er veldig koselig å kunne ha en hytte nå, hvor barnebarna kan komme på besøk, sier Lisbet Grøvdal. For fem år siden kjøpte hun og samboeren hytta ved Steinsfjorden. Foto: Shad Madian / Dagbladet
DYR HYTTEKOS: - Jeg har ikke hatt hytte før, for det har jeg ikke hatt råd til, men jeg synes det er veldig koselig å kunne ha en hytte nå, hvor barnebarna kan komme på besøk, sier Lisbet Grøvdal. For fem år siden kjøpte hun og samboeren hytta ved Steinsfjorden. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer
Publisert

STEINSFJORDEN (Dagbladet): - Strømmen på hytta er blitt vanvittig dyr. Det merker vi godt. Tidligere bakte jeg når jeg var på hytta, og vi kunne lade bilen. Det gjør jeg ikke lenger. Nå dusjer jeg hjemme i stedet for å dusje på hytta. Det er blitt så dyrt, og du prøver å spare der du kan.

Dette sier Lisbet Grøvdal (70) da Dagbladet besøker henne på hytta ved Steinsfjorden i Buskerud. Hytta ble bygget i 1964, slik som de andre hyttene i hyttefeltet ved Nordre og Søndre Loreåsen.

I 2019 ble alle hyttene i hyttefeltet pålagt av Hole kommune å legge inn vann og kloakk. Det har gjort at strømregninga har føket i taket.

Må ha på varme

- Når du får innlagt vann, så må du sørge for at det ikke fryser. Vi må ha varmekabler på vannledningene inn til hytta. Hytta er ikke isolert på samme måte som nyere hytter, så da må du ha varmekabler, sier Grøvdal.

Fra oktober til og med mars betalte Grøvdal og samboeren cirka 16 000 i strøm, altså over 2 500 per måned i snitt.

Desemberregninga var på drøye 4 500 kroner.

I 2020 var snitt månedspris noe over 700 kromer.

STRØMSJOKK: Hytta ved Steinsfjorden er bygget noe på siden 1960-tallet og rommer nå to soverom, bad og felles stue og kjøkken. Grøvdal og samboeren har forsøkt å etterisolere så godt de kan, men hytta bærer fortsatt preg av å være fra 1960-tallet.
STRØMSJOKK: Hytta ved Steinsfjorden er bygget noe på siden 1960-tallet og rommer nå to soverom, bad og felles stue og kjøkken. Grøvdal og samboeren har forsøkt å etterisolere så godt de kan, men hytta bærer fortsatt preg av å være fra 1960-tallet. Vis mer

Burde kunne delt

Trond G. Hagen, styreleder i Norges Hytteforbund, er frustrert over de høye hyttestrømprisene.

Et av regjeringens tiltak mot de høye strømprisene, er strømstøtte inntil 5000 kilowattimer (kWh) i måneden. Både primær- og sekundærbolig får strømstøtte. Men ikke fritidsbolig.

- De færreste boliger bruker mer enn 5000 kilowattimer. Det burde vært irrelevant om du bruker strømmen på hytta eller hjemme. Dette blir direkte forskjellsbehandling og helt bakvendt. Dette motiverer til et strømforbruk opptil 5000 kilowattimer. Hvis man kunne brukt av den strømmen også på hytta, ville det motivert til sparing av strøm. Det ville vært en vinn-vinn-situasjon.

STØTTE TIL DE RIKE: Trond G. Hagen, styreleder i Norges Hytteforbund, mener strømstøtten er blitt en velferdsordning for dem som har mest. Foto: Norges Hytteforbund.
STØTTE TIL DE RIKE: Trond G. Hagen, styreleder i Norges Hytteforbund, mener strømstøtten er blitt en velferdsordning for dem som har mest. Foto: Norges Hytteforbund. Vis mer

Ifølge tall fra SSB, ligger gjennomsnittlig (siste fem år) strømforbruk per husholdning på 1 328 kWh i måneden. Altså langt under regjeringens maksgrense for strømstøtte.

Til dem som har mest

- Det som skulle vært en støtte for å hjelpe vanlige folk med å betale strømregninga, er blitt en velferdsordning for dem som har mest, sier Hagen i Hytteforbundet.

Han påpeker at du kan ha en svær enebolig og kan få støtte til alt strømforbruket der, og i tillegg ha flere sekundærboliger som også får strømstøtte.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Olje- og energidepartementet sier de har vært opptatt av en raus støtteordning for husholdningene.

- Vi mener denne i utgangspunktet bør baseres på én støtte per husholdning. Så lenge vi opplever ekstraordinært høye strømpriser, vil regjeringen bidra til å redusere folks strømkostnader, skriver hun i en e-post.

Hun mener det ikke ville vært mulig for en familie å fordele støtten mellom hytta og hjemmet - det ville gitt «betydelig merarbeid for nettselskapene som de ikke er skodd for», mener hun.

STRØMKRISE: Statsminister Jonas Gahr Støre møtte pressen etter møtet med LO og NHO om strømkrisa. Foto: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

I Norge finnes det 445 513 «hytter og andre fritidsbygg», ifølge SSBs statistikk.

- Ser vi alle husholdninger i Norge under ett, så eier 22 prosent av dem en fritidsbolig, og halvparten av den norske befolkningen sier de har tilgang til hytte, sier Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret.

- Ingen luksus

Hagen i Hytteforbundet følger opp:

- Når over halve befolkningen har hytte, kan du ikke kalle det en luksus. Hytta er en del av folks friluftsliv, de investerer penger og fritid i Norge. Norske hytteeiere skal ikke få skylda for de få som har et hyttepalass, det må kommunene som tillater det ta ansvar for, tordner han.

- Selv om mange har tilgang på en hytte, er husholdningsforbruket et nødvendighetsgode som må prioriteres, sier Sæther i Olje og energidepartementet.

Halvparten av hyttene i Norge ble som Grøvdals hytte bygget på 50- og 60-tallet. De ble opprinnelig bygget uten strøm.

SYNDEREN: Det er badet, med innlagt vann og kloakk, som gjør at Lisbet Grøvdal ikke lenger kan stenge ned og skru av all varmen når hun drar fra hytta.
SYNDEREN: Det er badet, med innlagt vann og kloakk, som gjør at Lisbet Grøvdal ikke lenger kan stenge ned og skru av all varmen når hun drar fra hytta. Vis mer

Store forskjeller

Noen hytteeiere blir ifølge Hytteforbundet pålagt å legge inn strøm og noen blir pålagt å legge inn vann og avløp.

- Vi synes det er koselig og vi liker oss her på hytta, men det er ikke noe luksushytte, sier Lisbet Grøvdal.

Hun og samboeren bruker hytta også noe om vinteren. Da fyrer de med ved, men noe strøm må de altså alltid ha på – året rundt.

- Selv om vi ikke er på hytta, så bruker vi strøm hele tida, sier hun.

VEDLAGER: Familen fyrer med ved, men må også bruke noe strøm.
VEDLAGER: Familen fyrer med ved, men må også bruke noe strøm. Vis mer

I Tromsø er snittprisen torsdag 25. august tre øre per kWh. I Oslo er prisen 5,75 kroner.

Det synes ikke Grøvdal er rimelig.

- Prisnivået på strømmen er helt uholdbart nå. Det går an hjemme, for der får vi strømstøtte. Noe må gjøres, enten det er strømstøtte eller noe annet, sier Lisbet Grøvdal.

Sæther i Olje- og energidepartementet sier de vil evaluere strømstøtteordningen inn mot neste års statsbudsjett.

- Strømstøtteordningen har vist seg å være svært god, og vi har varslet at vi ser på måter å gjøre den enda bedre. Regjeringen jobber med å evaluere strømstønadsordningen og vil i forbindelse med det se på fordelingsvirkninger og sammenhengen mellom inntekt og strømforbruk, skriver hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer