Vanvittige Wall Street

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Egentlig er det helt vanvittig. Den amerikanske finansministeren får fullmakt, under et visst

overoppsyn fra Kongressen, til å kjøpe opp råtten gjeld for fire tusen milliarder kroner fra banker, meklerhus og finansinstitusjoner som er i ferd

med å trekkes under av disse møllesteinene som ingen lenger kjenner verdien av.

Det er ikke så lenge siden universets herrer på Wall Street og alle andre finansmiljøer som har kopiert ideer og tenkning og klesstil derfra, skrøt hemningsløst av sine såkalte «instrumenter» og

«derivater». Noen norske småkommuner ble lurt av pågående Terra-meklere til å kjøpe slike papirer,

og noen av disse solgte arvesølv for å kjøpe

spekulasjonsdokumentene.

I den pågående debatten om hvordan krakket på Wall Street kunne skje, omtales «instrumentene» som så kompliserte papirer at bare noen få skarp-inger egentlig forstår dem. Det er bare tull og tåkelegging. «Instrumentene» er oftest bonger av samme soliditet som de spillerne kjøper i lukene på veddeløpsbaner. Verdien er null dersom din hest ikke vinner, eller taper, alt ettersom hva du har satset på.

Natt til søndag ble forhandlerne i Kongressen enige i prinsippet om elementene i redningspakken som skal holde Wall Street flytende gjennom dette

krakket. Barack Obamas sier i en kommentar at det er nødvendig å berge spekulantene, men løsningen gir ingen grunn til å feire.

Den eneste positive vi kan se er at dette krakket kanskje fører til sterkere kontroll med det såkalte «markedet» også i USA, og deretter med alle kopiene verden rundt. Vår sympati i skandalen ligger hos de som uforskyldt får økonomiske problemer på grunn av krakket. Og hos alle de som ikke kommer til å få hjelp i årene framover fordi statens penger er brukt til å redningsaksjonen på Wall Street.

George W. Bush har lykkes med en ting når han går av i januar, han har redusert handlingsrommet til etterfølgeren til nesten ingenting.