Våpen- jakten tar tid

BAGDAD (Dagbladet): FN ser ut til å måtte bruke lang tid på våpenjakten i Irak. Når de åtte presidentpalassene er inspisert, gjenstår fortsatt et møysommelig arbeid ved hundrevis av industrianlegg rundt omkring i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Selv om vi får anledning til å inspisere de åtte presidentpalassene, er ikke problemet løst. Det vil fremdeles være behov for å kartlegge Iraks masseødeleggelsesvåpen, sier Nils Carlström til Dagbladet.

Den svenske generalmajoren leder Bagdad-avdelingen av UNSCOM, FN-organet som organiserer overvåkingen av Iraks biologiske våpen, kjemiske våpen og rakettprogrammer.

«Normal fabrikk»

Dagbladet fulgte i går FNs våpeninspektører til industriområdet Skandrei, 50 kilometer utenfor Bagdad. Området har sett sine beste dager. Rundt nedlagte fabrikker og industrihaller ligger veltede heisekraner og lastebiler ribbet for deler.

- Vi har ingenting å skjule, sier de irakiske tjenestemennene som følger med på inspektørenes arbeid.

Men det eneste de vil fortelle om anlegget, er at det dreier seg om en «normal fabrikk». Vi får ikke lov til å være med inn.

- Overvåkingen av biologiske våpen er det som i dag er mest problematisk for oss. Det er svært mange usikkerhetsmomenter som må verifiseres. Også for de kjemiske våpnene gjenstår en del arbeid, mens kartleggingen av rakettprogrammet går mot slutten, sier Nils Carlström.

Arbeidet under krisen

Han har 40 faste våpeninspektører under seg. Iraks atomkraft- og kjernevåpenprogrammer overvåkes av det internasjonale atomenergibyrået IAEA, et arbeid som også snart er ferdig.

Hver dag under krisen mellom FN og Irak har UNSCOM-inspektørene fortsatt arbeidet med å inspisere hundrevis med irakiske industrianlegg og våpenrelaterte fabrikker.

- Arbeidet har gått som normalt, sier Carlström.

Men de spesielle sendelagene som tilkalles for å se på følsomme prosjekter, har ikke vært i aksjon under de siste ukenes ordkrig.

Det var et slikt sendelag, ledet av amerikaneren Scott Ritter, som i januar utløste den siste krisen. Irakerne mente at Ritter var spion fra CIA, og at laget hadde en altfor sterk amerikansk-britisk dominans.

Spionanklager

- Vi har store problemer med å forstå at vestlige land først selger utstyr til forbudte våpen, for så å sette i gang et voldsomt arbeid og true med bombing for å utrydde de samme våpnene, sier en iraker til Dagbladet.

De stadige irakiske spionanklagene mot UNSCOM får mange til å frykte at irakerne om en stund igjen tar opp «katt-og-mus»-leken med FN.

Et springende punkt er at UNSCOM har forpliktet seg til å respektere Iraks «legitime bekymringer Æ...Å relatert til nasjonal sikkerhet, suverenitet og verdighet». De nærmeste dagene vil det bli spennende å se hvordan Iraks president tolker denne bestemmelsen.

Etterretning

Det er ikke bare etterretningstjenestene CIA og britiske MI6 som finleser rapportene Carlström og hans kolleger sender tilbake til New York. Også de som ikke er så opptatt av biologiske og kjemiske våpen, følger nøye med på inspektørenes arbeid. Enorme økonomiske interesser er knyttet til konklusjonene de trekker.

Hvis UNSCOM kan rapportere til Sikkerhetsrådet at Irak har oppfulgt FN-resolusjonene om forbudte våpen til punkt og prikke, vil sanksjonene oppheves.
Oljeselskaper og industrigiganter fra hele verden vil slåss om kontrakter i Irak.