Våpen i kofferten

Fredsprisen stopper ikke atomopprustning. Nedrustning av atomvåpen skaper ikke fred i verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVIS VERDENS farligste mann i dag skal beskrives, må det være en terrorist som bærer en atombombe i en koffert. Og det er verdenspolitiet som har til oppgave å finne ham. Metoden de bruker er ganske lik den vårt eget politi brukte for å oppklare Nokas-ranet i Stavanger: Overvåking av personer og miljø.FN har lagt arbeidet med nedrustning av atomvåpnene på is. Først ble avtalen som skal hindre spredning av slike våpen lagt i en skuff. Konferansen ble en fiasko. Noen måneder etterpå, på FNs toppmøte ble det gjort et nytt forsøk. Norge tok et initiativ, forsøkte å få med atomnedrustningen i erklæringen fra møtet. Verdens ledere sa nei takk. Det norske forslaget endte i søppelbøtta.Nobelkomiteen ga Nobel Fredspris til Det Internasjonale Atomenergibyrået, IAEA, og dets leder, Mohamed El Baradei. Det overvåker bruken av atomteknologi. Det er et viktig kontrollorgan fordi atomteknologi finnes. Hvis dagens atompoliti, USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina, hadde holdt løftet sitt og kvittet seg med atomarsenalene sine, så ville ikke byrået vært fullt så viktig.

HVIS DISSE landene hadde gjort dette for lenge siden, hadde kanskje land som India, Israel, Pakistan, Nord-Korea og Iran ikke en gang tenkt tanken på å skaffe seg slike våpen. Framstillingen er trolig vel enkel. Men det er et slags tankekors at en fredspris gis til en organisasjon fordi atomteknologien, det IAEA har til oppgave å kontrollere, faktisk er kommet ut av kontroll. Men det forteller mer om verdens ledere enn det gjør om byrået. For atompolitiet er ikke trusselen fra atomvåpnene i seg selv særlig viktig. Det er mannen med atomkofferten som skal stoppes. Den, land eller person, som skal tenke seg å selge atomteknologi, skal avsløres. Den som har vilje til å finansiere oppdraget hans skal finnes. Hele nettverket, som beskrives som en global svartebørs for atomteknologi, skal overvåkes. Ved fly, stridsvogner og krigsskip, på jorda, i lufta og på havet. Og ved hjelp av datamaskiner som overvåker datamaskiner. Noen land, som USA, truer faktisk med å ta i bruk atomvåpen for å hindre at atomkofferten blir åpnet.

NYLIG GJENSKAPTE amerikanske forskere viruset som var årsak til spanskesyken i 1918. Det beskrives som et genteknologisk mesterverk. Viruset som ble framstilt, er det farligste verden hittil har sett. Men det å vekke det til live var også et signal, om hva slags potensial amerikanske forskere allerede rår over, ved manipulering av gener, til å framstille biologiske våpen. Nå vet både folkerike Kina og India, at amerikanerne, om de vil, faktisk kan sette i gang en ny spanskesyke i deres land.President George W. Bush og vår egen avtroppende utenriksminister Jan Pettersen, beskriver terrorister som en slags demoner, mennesker som ikke vil nøle med å skaffe seg våpen for massedød og bruke dem. Kanskje er det sant. Kanskje er det noe overdrevent. Men samtidig er det en beskrivelse en verden, hvor fienden ikke kan bekjempes med diplomati, bare med våpenmakt. Slik sett er slike beskrivelser også et argument for opprustning.

I IRAK ser verden nesten hver dag selvmordsbombere som ofrer livet sitt for en sak og tar uskyldig sivile med seg i døden. Samtidig ser vi at verdens mektigste krigsmaskin ikke klarer å stoppe dem. Det er ikke bare en ydmykelse for amerikanerne, det er en våpenteknologisk utfordring. Hva slags type våpen skal til for å stanse slike opprør i framtida? Svaret på det spørsmålet ligger laboratoriene, i både private og statlige, og det dreier seg på ingen måte om åpen forskning. Høyst sannsynlig finnes det svar både i den kjemiske og i den biologiske vitenskapen. Amerikanske medier har også meldt om at USA allerede har utprøvd nye våpentyper i hemmelighet i Irak.Atomteknologien førte til våpenkappløp og opprustning. Bioteknologien kan føre til det samme. Framtidas farligste mann får trolig to kofferter. Han kan bare sette seg ned og vente en stund. Til hans fiender har skaffet ham nok et våpen for massedød som han kan bruke mot dem.

Jonas Gahr Støre, generalsekretær i Norges Røde Kors, er en av de få her i Norge som offentlig har advart mot at teknologiske framskritt altfor fort og altfor lett omgjøres til en trussel mot menneskeheten. I en artikkel i Aftenposten i fjor skrev han at det historien viser oss, er at ny teknologi, nesten uten unntak, fører til produksjon av nye våpentyper. Det er naivt å tro at ikke bioteknologien skulle følge i samme sporet, slår han fast.Gahr Støre får kanskje plass i den nye, norske rødgrønne regjeringen i dag. Det vil bli interessant, om det skjer, å se om han, med den slags innsikt i kofferten sin, kan påvirke og forme Norges freds- og sikkerhetspolitikk i framtida. Han forstår i hvert fall at nedrustning av atomvåpen alene ikke nødvendigvis gjør verden til et tryggere sted å leve.