Våpen med sjel

Hvis noen setter en pistol mot hodet ditt, er sannsynligheten for at du dør veldig stor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du kan forsøke å flykte, eller du kan forsøke å angripe. Hadde du hatt din egen pistol, så ville du trolig hatt en bedre mulighet til å overleve. Denne lille, men dramatiske scenen, sier litt om hvorfor det finnes så mange håndvåpen i de aller fleste land i vår verden. Retten til å forsvare seg er for eksempel hovedgrunnen til at det finnes millioner på millioner håndvåpen i private hjem i USA.

Ingen vet hvor mange håndvåpen det finnes i verden. Det er de rike landene som produserer de aller fleste av dem. Produksjonen er lovlig, men mange av våpnene overtas etter hvert av de illegale våpenhandlerne. Oversikt over og kontroll av håndvåpen er i dag nærmest en umulighet.

Her i Norge er reglene for kjøp og salg av slike våpen langt strengere enn i mange andre land. Kontrollen også. Likevel finnes det i dag ikke mindre enn 1,4 millioner lovlige pistoler og revolvere, hagler og rifler i norske hjem. Kontrollen av dem er på ingen måte perfekt. Nylig fikk politiet refs av Datatilsynet. Håndvåpen skal være registrert i det nasjonale våpenregisteret. Men tilsynet avslørte at alle ikke er det. Tvert imot, 30 000 håndvåpen er på vidvanke i vårt land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håndvåpen er hverdagens drapsvåpen i alle land. De er lett tilgjengelige, og svært billige i de fattige land. De muliggjør de lange og blodige krigene i de afrikanske landene. Ingen har noen totaloversikt over hvor mange som hvert eneste år drepes og skades av håndvåpen. Men det er så mange at slike våpen ofte beskrives som vår tids egentlige våpen for massedød.

Det er gjort mange forsøk, blant annet av FN, for å begrense spredningen av håndvåpnene og få regulert handelen med dem. Samtidig settes det av og til i gang lokale kampanjer. Her i Norge leverte Changemaker og Kirkens Nødhjelp bare for noen dager siden 17 500 underskrifter til næringsdepartementet. Kravet er bedre kontroll av norsk våpeneksport, nærmere bestemt å forhindre at ammunisjon produsert av norske selskaper ikke ender opp i konflikter i fattige land.

Det burde være relativt enkelt. Regjeringen er opptatt av håndvåpen. Den medvirket til at det nylig ble vedtatt et forbud mot såkalte klasevåpen. Etterpå sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at samarbeidet, modellen, som lå bak dette forbudet også kunne anvendes i kampen mot håndvåpnene. Tida er nå moden for å øke trykket i denne kampen, sa Støre.

I Norge er, som i de aller fleste andre rike land, våpenproduksjon en milliardindustri. Ingen rike land snakker noen gang om en total nedrustning av håndvåpen. Det dreier seg bestandig om hvordan de verste konsekvensene av dem skal begrenses. Pistoler mot hoder forsvinner aldri.

For hva ville ha skjedd om alle håndvåpen plutselig forsvant?

Det blir for det meste spådommer, men virkningene ville blitt store, både for den internasjonale økonomi, regjeringer _ og hjelpeorganisasjoner. Og i hvilken grad medvirker håndvåpnene til å gjøre billig arbeidskraft tilgjengelig for rike land?

Håndvåpnene sies ofte å ha sitt eget liv, for komplisert og for farlig til å bli kontrollert full ut. Og det kan virke slik. Kampen mot dem ser mest ut som et forsøk på å definere grenser, finne blodige konsekvenser som kan kalles politisk akseptable.