Våpenselskap brukte regjeringens nett

Samtidig som de leverte kontroversielle våpen til Russland, hadde den franske våpenprodusenten Thales tilgang til det graderte kommunikasjonsnettet til den norske regjeringen. Det viser dokumenter Dagbladet avslører i dag.

BUTSJA: En hund tasser gjennom gatene etter at russiske styrker hadde gjort seg ferdig i forstaden Butsja, utenfor Kyiv. Her skal Russland ha brukt stridsvogner med franskprodusert utstyr - der sporene videre leder helt til Norge. Foto: Reuters / Marko Djurica / NTB
BUTSJA: En hund tasser gjennom gatene etter at russiske styrker hadde gjort seg ferdig i forstaden Butsja, utenfor Kyiv. Her skal Russland ha brukt stridsvogner med franskprodusert utstyr - der sporene videre leder helt til Norge. Foto: Reuters / Marko Djurica / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«En familie prøvde å rømme. Men de ble drept av russiske mordere.»

Ordene stammer fra en Twitter-melding fra Mykhailo Podolyak, rådgiver til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Det var 22. april, og Podolyak fortsatte.

- De ble drept, viser det seg, med franske våpen – solgt i strid med sanksjonene som ble innført i 2015.

Podolyak linket til en reportasje laget av den ukrainske bloggeren Pavlo Kasjtsjuk. På bakken i Butsja, der russiske soldater skal ha massakrert over 300 sivile, peker han på en uthullet bil. Kasjtsjuk hevder, utfra hullene i bilen, at den trolig ble beskutt på lang avstand. Og spør:

- Hvordan kan dårlig trente russiske soldater treffe så presist, om de bare har gammelt utstyr fra Sovjet-tiden?

Han mener svaret ligger i fire russiske BMD-4 stormpanservogner, beslaglagt få minutters kjøring unna.

På siktet står logoen til den franske våpenprodusenten Thales, datoen 06/16 – og ordene «Produsert i Russland».

Det franske milliardkonsernet Thales er deleid av den franske staten, og er en av verdens største produsenter av forsvarsutstyr og våpen. Frankrike er NATO-medlem, og har selv levert store mengder våpen til Ukraina.

Hvorfor er det fransk utstyr også på russiske stridsvogner?

LOGOEN: Thales-utstyret fotografert slik det var påmontert den russiske stridsvognen. Foto: Skjermdump
LOGOEN: Thales-utstyret fotografert slik det var påmontert den russiske stridsvognen. Foto: Skjermdump Vis mer

Avsløringen

EU innførte i mars 2015 et forbud om våpeneksport til Russland, på grunn av annekteringen av Krim. Den undersøkende organisasjonen Disclose avslørte i mars at Frankrike – tross sanksjonene - har utstedt 76 eksportlisenser for våpenutstyr til Russland, fra 2015 til 2020. Totalt er lisensene verdt omkring 1,5 milliard kroner.

Blant de som skal ha fått en andel av denne kaka, var Thales.

FRANSK GIGANT: Thales er deleid av den franske staten, og er et av verdens største forsvarsselskaper. Selskapet har flere underselskaper i Norge. REUTERS/Sarah Meyssonnier
FRANSK GIGANT: Thales er deleid av den franske staten, og er et av verdens største forsvarsselskaper. Selskapet har flere underselskaper i Norge. REUTERS/Sarah Meyssonnier Vis mer

Det franske forsvarsdepartementet sier til AFP at de bare har fullført gamle kontrakter og at de mener de ikke har brutt sanksjonene. Det samme sier Thales til Dagbladet:

- De siste ukene har det kommet flere meldinger på sosiale medier som viser vårt utstyr på Russlands militære plattform. Vi forstår at dette genererer sterke følelser, skriver Lynne Scott Walters, kommunikasjonsdirektør i Thales i Nord-Europa, i en e-post til Dagbladet.

Walters skriver at Thales har alltid drevet i tråd med alle relevante regler.

- Thales har ikke inngått nye kontrakter for eksport av forsvarsmateriell siden 2014, og vi har ikke levert utstyr til Russland siden krigen i Ukraina begynte. Å påstå noe annet er feil og villedende.

Walters skriver at Thales nå har trukket seg helt ut av Russland.

HYLLEST: Frankrikes president Emmanuel Macron viste sin støtte til det ukrainske folk og fordømte Russlands invasjon. Video: AP Vis mer

De norske sporene

Hvilken kontakt hadde selskapet med Norge, mens de kontroversielle våpenleveransene fant sted?

Dagbladet har fått innsyn i samtlige avtaler Thales har inngått, både med Forsvaret og Forsvarsdepartementet, de siste 15 årene. Blant dem viser dokumentene flere avtaler inngått i perioden der selskapet er anklaget for å ha brutt sanksjonene mot Russland.

Dagbladet kan i dag avsløre at Thales hadde tilgang til det lukkede kommunikasjonssystemet til norske myndigheter – samtidig som de drev kontroversielle våpensalg til Russland. Thales disponerte også sensitivt norsk militærutstyr i denne perioden.

REAGERER: Ingrid Fiskaa (SV), som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Foto: Javad M.Parsa / NTB
REAGERER: Ingrid Fiskaa (SV), som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Foto: Javad M.Parsa / NTB Vis mer

- At Norge deler sensitiv informasjon med et utenlandskeid våpenselskap er betenkelig, sier Ingrid Fiskaa (SV), medlem i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, til Dagbladet.

NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski sier det ikke er uvanlig – og ikke nødvendigvis er problematisk - at Norge kjøper våpen av selskap som står i kontroverser i andre land. Men han erkjenner at saken illustrerer et paradoks.

Måtte «bedre integriteten»

Forsvarsdepartementet (FD) opplyser til Dagbladet at norske myndigheter tidligere har vært involvert i å «bedre integriteten» i Thales.

- Norske myndigheter var involvert i at Thales sin virksomhet i Norge ble omorganisert for å oppnå bedre integritet i selskapet, skriver spesialrådgiver Birgitte Syvertsen Frisch i FD i en e-post.

Hun vil ikke svare på hvorfor Norge mente at det krevdes en «bedre integritet» i Thales – og hvor ofte Thales hadde tilgang til sensitivt utstyr før Norge tok grep om å styrke «integriteten» i selskapet.

- Norske myndigheter har kontinuerlig dialog med selskaper som forvalter sensitiv informasjon for å sikre integritet, svarer Frisch.

Les hele svaret til FD lenger ned i saken.

Thales i Frankrike eier Thales Holding - som igjen eier Thales Norway. Der svarer direktør Tom Tuhus i en e-post:

«Thales Norway er et norsk selskap som er opererer i henhold til sikkerhetsloven. Vi revideres jevnlig av norske myndigheter for å sikre at virksomheten drives i tråd med lovverket. Selskapet har norske røtter tilbake til 1915 og har styre og ansatte utelukkende bestående av norske statsborgere med norsk sikkerhetsklarering.»

SKYTS: Ukrainske styrker skal ha tatt i bruk et nytt våpen, viser flere videoer i sosiale medier. Vis mer

Dagbladet har påpekt overfor Thales at det satt fem franskmenn i styret i Thales Norway fram til 4. november 2018. Det har ikke Tuhus kommentert. Han har heller ikke besvart spørsmål om hvorfor selskapet måtte «bedre integriteten».

Nettverket

Før vi går videre, må vi forklare et begrep.

Hva er Nasjonalt BEGRENSET nett?

Nasjonalt BEGRENSET nett – det skrives slik, med store bokstaver - er utviklet av Forsvarsdepartementet og ble innført i mars 2015. Nettet er utviklet for behandling av lavgradert informasjon i statsforvaltningen, og brukes blant annet av regjeringen. Regjeringen, departementene, og samtlige norske utenriksstasjoner er koblet på.

Med innføringen fikk norske myndigheter en moderne og sikker plattform for behandling av informasjon som var ansett som sensitiv nok til at den måtte skjermes. Ikke minst fra Russland.

Da det ble innført, erklærte Forsvarsdepartementet at bruk av Nasjonalt BEGRENSET nett er et «viktig tiltak for å forbedre informasjonssikkerheten i samfunnet. Nasjonalt BEGRENSET nett vil legge til rette for effektiv samhandling i arbeidet med beredskap og krisehåndtering. I tillegg vil dette heve sikkerhetsnivået på informasjonsutvekslingen i forvaltningen».

4. juni 2018 fikk Thales innvilget midlertidig brukstillatelse til Nasjonalt BEGRENSET nett, går det fram av opplysninger Forsvarsdepartementet har gitt Dagbladet innsyn i.

Dataenheten

To år tidligere, forsommeren 2016, jobbet Thales med ett av flere produkter den franskeide våpenprodusenten har laget for det norske Forsvaret: dataenheten TCE 811.

ENHETEN: TCE 811 er en håndholdt enhet for håndtering av krypterte innloggingsnøkler og annen sensitiv informasjon. Foto: Thales
ENHETEN: TCE 811 er en håndholdt enhet for håndtering av krypterte innloggingsnøkler og annen sensitiv informasjon. Foto: Thales Vis mer

10. mai 2016 kontaktet Thales norske myndigheter. Den franskeide våpengiganten ba om å få tilgang til sensitivt norsk materiell. Argumentasjonen var at de trengte å låne sensitivt utstyr for å kunne videreutvikle TCE 811.

Det er etaten Forsvarsmateriell, som er underlagt Forsvarsdepartementet, som har ansvar for norsk militært utstyr.

3. juni 2016 sendte Forsvarsmateriell et brev til Forsvarsdepartementet der de ga sitt klarsignal til at Thales kunne få tilgang til de sensitive våpenenhetene. I brevet heter det:

«Utlånet gjelder et sett NGS, en LFR og en MRR med nødvendig tilleggsutstyr og kabler for sammenkoblingen. Dette er klassifisert som sensitivt materiell.»

Ifølge Birgitte Frisch i FD står NGS vanligvis for «Naval Gunfire Support», LFR for «lett feltradio» og MRR for «multirolleradio».

STASELIG: Etaten Forsvarsmateriell holder til i det staselige Militærhospitalet på Grev Wedels plass, like ved Akershus festning. Foto: Wikimedia Commons
STASELIG: Etaten Forsvarsmateriell holder til i det staselige Militærhospitalet på Grev Wedels plass, like ved Akershus festning. Foto: Wikimedia Commons Vis mer

Thales fikk det som de ville. I brevet skriver Forsvarsmateriell:

«Leverandøren vurderes som seriøs og med et kvalitetssystem som vil kunne ivareta sikkerheten i forbindelse med bruk og oppbevaring av materiellet. Forsvarsmateriell vurderer utlånet å være beheftet med liten risiko.»

PST og E-tjenesten advarer

Russland er sammen med Kina det landet de norske sikkerhetstjenestene - PST og E-tjenesten - advarer mot i klarest ordelag.

I sin siste åpne trusselvurdering skriver PST:

- Norsk næringsliv og norske kunnskapsmiljøer vil oppleve fordekte anskaffelsesforsøk fra aktører involvert i militær modernisering og opprustning. Aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan vil representere en særskilt utfordring, mener PST.

ALVORLIG: E-sjefen Nils Andreas Stensønes beskriver situasjonen i Ukraina som et veiskille i europeisk sikkerhet. Video: Dagbladet TV Vis mer

E-tjenesten advarer også:

- Kina, Russland og Iran (...) bruker samarbeid med næringsaktører og akademia for å tilegne seg teknologi og kompetanse med militære bruksområder.

I sin åpne trusselvurdering advarer PST også mot at Russland ønsker å bryte seg inn i statlige nettverk.

- Fra foregående år har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) observert en tredobling av alvorlige cyberhendelser mot offentlige og private virksomheter i Norge. (...) I all hovedsak er det Kina og Russland som står bak disse operasjonene.

Birgitte Frisch i FD sier:

- Det er bare Thales Norway som har hatt tilgang til Nasjonalt BEGRENSET nett. Thales Norway har, basert på en dialog med norske myndigheter, foretatt en rekke tiltak for å sikre integritet i selskapet og for å ha en ryddig dialog med norske myndigheter. Det er etablert et norsk styre i Thales Norway hvor alle er sikkerhetsklarert.

Om Russland-leveransene, skriver Mari Bangstad, kommunikasjonsrådgiver i UD, i en e-post at Norge forventer at selskaper etterlever sanksjoner og annet relevant regelverk.

Reagerer

Opplysningene Dagbladet bringer i dag, vekker reaksjoner i Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

- At Norge deler sensitiv informasjon med et utenlandsk våpenselskap er betenkelig. Vi må nå forsikre oss om at tilgangen Thales har hatt ikke har svekket norsk sikkerhet, og at vi har gode nok prosedyrer. Med Bergen Engines-saken i minne kan det se ut som at Norge har for svak bevissthet om risikoen som oppstår når slike aktører får tilgang, sier Ingrid Fiskaa, forsvarspolitisk talsperson i SV, til Dagbladet.

Venstre-leder Guri Melby sier:

Oslo 20210527. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) holder pressetreff om muntlig eksamen.Foto: Gorm Kallestad / NTB
Oslo 20210527. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) holder pressetreff om muntlig eksamen.Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

- Dersom brudd på sanksjonsreglene blir avdekket bør det også få følger for Norges samarbeid med Thales.

Forholdet mellom Thales og Norge har også tidligere vært kontroverserielt.

Billettsystemet Tales skulle lage for T-banen i Oslo endte i 2008 med full politisk oppvask. I 2005 ble det rabalder etter at Thales sendte norske forsvarstopper på luksuriøst laksefiske – og selskapet ble nylig kalt inn på teppet hos justisministeren fordi de ikke klarer å levere i tråd med kontrakten sin om å produsere norske pass.

Selskapet ble av storaktøren KLP kastet ut av investeringsporteføljen i fjor på grunn av sin eierandel i et selskap som produserer kampfly som kan utstyres med kjernefysiske våpen.

Lynne Scott Walters i Thales skriver i en kommentar at selskapet beklager KLPs avgjørelse:

- Vi er klar over KLPs avgjørelse om å ekskludere selskaper som produserer kontroversielle våpen. Imidlertid mener vi grunnen til svartelistingen er irrelevant, fordi Thales nylig har bekreftet at selskapet ikke produserer atomvåpen. Derfor stiller vi oss åpne for en ny vurdering utfra deres ønsker, og diskuterer gjerne deres kriterier.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer