Vår ære og respekt

Norske gutter og lydige pakistanske jenter likner hverandre. De finner seg i hva som helst. De tåler like mye.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DIN JÆVLA HORE. Det er oftest verbale fornærmelser som starter bråket. I løpet av kort tid har konfliktene mellom norskinger og utlendinger eskalert til et nivå som gjør kulturforskjellene så synlige og farlige at vi kan snakke om en skarp grense mellom hvordan mennesker tenker og handler øst og vest i verden. Ungdommene gjør det i klartekst. Norske ungdommer sier: «Utlendingene er opptatt av ære, lojalitet, av å forsvare familien sin, mens vi bryr oss mindre om familiens ære.» Innvandrerelevene sier: «Vi er annerledes enn nordmenn fordi vi bryr oss mer om respekt og lojalitet.» Forskjellene mellom kulturene blir ekstra synlige selv om vi nå kan snakke om innvandrere som er født i Norge, forklarer internasjonale forskere, og kaller den østlige kulturen æreskodeksen, og den vestlige kulturen verdighetskodeksen.

KAMPER MELLOM øst og vest foregår i dag også på norsk territorium, særlig der innvandrerne er blitt så mange at norske ungdommer kommer i minoritet. Konfliktene og krigene mellom gjengene foregår på skolen, på kjøpesentrene, på gata, i ungdomsklubbene. Og det er slett ikke norskingene som vinner. Sosialantropolog Inger-Lise Lien ved NIBR avslører i neste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift hvordan motsetningene mellom øst og vest, mellom ære og verdighet, mellom det gamle føydalsamfunnet og humanismen med røtter i opplysningstida, driver fram en voldskultur der moralkoden fra øst, selvhevdelse og patriarkalsk kontroll over kvinnene har fått økt prestisje på bekostning av moralkoden fra vest, humanismen, likestilling mellom kjønnene, tilbaketrekking i stedet for fysisk vold.

SOMALISKE GUTTER er tøffest. Innenfor en æreskultur der menn konkurrerer om å sette seg i respekt ved å spre frykt, for å demonstrere sin maskulinitet, er somalierne krigshelter. Også norske gutter og jenter synes somalierne er tøffest fordi de ikke finner seg i noe. Lien har gjort feltarbeid på fire skoler i Oslo indre by, der norske ungdommer enten er i mindretall eller jevntallige med ungdom med innvandrerbakgrunn fra i Pakistan, Tyrkia, Marokko og Somalia. Flere av foreldrene er analfabeter. Lien fant voldelige gutte- og jentegjenger ved alle skolene. De kalte seg med navn som «Mafia Brothers» og «Djevelens søstre» for å vekke oppmerksomhet og frykt. Men målsettingen er forskjellig. De tøffeste gutta, Lien kaller dem de hypermoderne guttene, hadde frigjort seg fra familien og tradisjonene og dannet sitt eget nettverk både innen og utenfor sin etniske tilhørighet. De beveger seg fritt og kler seg dyrt og vestlig og utgjør toppen av maktpyramiden. Selvbildet viser en moderne ung mann som har siste nytt av alt, men som forsvarer sin maskulinitet med vold og kontroll av kvinner.

DE HYPERMODERNE JENTENE er i større grad norske, med foreldre som gir dem friheten innenfor verdighetskodeksen. De tilhører ikke storfamilier med eldre brødre og fettere som kan beskytte dem hvis de blir forulempet. De må forsvare seg selv eller bli kjæreste med de tøffeste gutta. Selv om flertallet i jentegjengene tilhører den vestlige kulturen, har de lært at æren må forsvares. De gjør alt for å likne de hypermoderne guttene og bli så fysisk tøffe at de kan forsvare seg, vekke frykt og vinne respekt. Innvandringen fra øst har, ifølge Inger-Lise Lien, ført til at æresbegrepet plutselig står sentralt i deler av norsk skole. Her er det bare lærerne og fagplanene som med en slags autoritet representerer verdighetsmoralen som i vestlig tradisjon omfatter likestilling og toleranse. Men lærerne er på vikende front. Æreskodeksen vinner terreng.

LÆRERNE BLIR latterliggjort av utenlandske gutter som ikke vil vise respekt for mannlige lærere som henter barn, lager mat og lar seg styre av kona. Kvinnelige lærere får høre at de burde holde seg hjemme hos barna. De lærerne som gir slipp på ikkevoldsverdiene, og går i fysisk nærkamp med de vanskeligste elevene, vinner derimot respekt og status som skikkelige mannfolk. Selv de mykere lærerne søker støtte hos disse lærerne. Slik forskyver verdiene seg østover på bekostning av mye, men også på bekostning av statusen til de norske guttene som Lien fant var minst populære både hos de norske jentene og de utenlandske guttene.

NORSKE GUTTER ER FEIGE fordi de trekker seg i konflikter og ikke forsvarer jentenes ære, de finner seg i like mye som de lydige pakistanske jentene, het det hos ungdommene. Dermed er vi på vei mot det som lett kan bli neste nivå, der de avviste norske guttene slår seg sammen mot de utenlandske gjengene og forklarer sin aggresjon som rasisme og nynazisme og svarer med vold. Dette er den ene av to dominerende strategier når øst møter vest. Alternativt konkurrerer begge gruppene om å overgå hverandre, slik de ultramoderne guttene finner sine jevnbyrdige blant de ultramoderne jentene. Begge løsninger medfører voldsbruk og innebærer fare for en opptrapping av volden.

GJENGDANNELSER er et fag for eksperter. Æreskodeksen gjelder med tyngde i hele det flerkulturelle samfunnet. Norsk-pakistanske Shabana Rehman har verbalt utfordret patriarkatet som svarer med å angripe nettopp hennes verdighet som tolerant, likestilt kvinne. Slik anskueliggjør hun forskerens funn. Hørte jeg noen rope «Din jævla hore»?