Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vår ære og vår makt

Norge som nasjon eller Norge som deltaker i en internasjonal kultur og økonomi: Det startet hos vikingene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet): Den 8. august 1903 fylte sjefen ved Oldsaksamlingen ved Universitetet i Kristiania, den Uppsala-utdannede gotlendingen Gabriel Gustafson, 50 år. På bursdagen fikk han besøk av bonde Knut Rom fra Lille Oseberg gård i Vestfold. Rom fortalte at han hadde begynt å grave i en haug på gården, og at han hadde funnet et vikingskip. Som bevis hadde han med et trestykke med utskjæringer.

DET VAR LITT AV

en 50-årsgave, kanskje det viktigste oldtidsfunnet i landet vårt. I dag ser vi lett at det også var en gave til frigjøringsverket halvannet år seinere. Og med hvilken skjebnens ironi: En svensk forsker, uten nevneverdig politisk interesse for det norske standpunkt i unionsstriden, ble den vitenskapelige leder for utgravingen av nasjonalmonument nummer en i det frie Norge. Det var et bidrag uten like til å stramme opp nasjonalfølelsen og underbygge den norske forestillingen om Norge som vikinglandet blant de skandinaviske folkene. Det ga Norsk Hydro en logo.

FOR 100 ÅR SIDEN

i disse dager feiet arkeologene den siste jord av funnet - bare noen uker før regjeringen Michelsen satte i gang den politiske prosessen som endte den 7. juni 1905. I dag er det tvilsomt om man hadde tillatt utgravingen - selv nå har man ingen sikker prepareringsmetode for tre, og skipet står nærmest av gammel vane. Dessuten mangler vel både visjoner og penger.

MEN HVORDAN

står det til med forskningen om vikingtidsminnene i dag? For å ta rede på det, drar jeg til Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen. Dette nyopprettede senter for fremragende forskning arbeider med et internasjonalt prosjekt om kristningen av nordlige og østlige deler av Europa rundt år 1000: Hvorfor skjedde det da? Hvordan tolke kristningen i lys av en postkristen samfunnsutvikling i dag? Blant de viktigste kildene til forståelse av dette er gravskikkene fra siste del av jernalderen, f.eks. Oseberg-funnet. Det er en av få graver som er datert. De to damene som lå i graven, døde våren 834. Det har vært alminnelig antatt at den ene var Åsa, mor til Halvdan Svarte, rikssamleren Harald Hårfagres far, for det passer så godt med Snorres tekst. Men dette tviler post.doc.-stipendiat Sæbjørg Walaker Nordeide på. Hun mener nok at det var to damer av høy status i graven. Men om det skal festes et navn til dem, må det være Sigrid. For en bøtte i graven har innskriften «Sigrid eier meg». Men hvem var Sigrid? Der må Nordeide melde pass - det er jo et av de vanligste kvinnenavnene fra denne tida. Men tolkningen er ny av året - Sigrid fra Oseberg er en nyhet til 1905-jubileet.

I BERGEN

inngår dette altså i et prosjekt om europeiseringen av Norge: De norske vikingkongene og byene ville gjerne inn i det gode europeiske selskap. Slik er kristningen mer en politisk handling enn et resultat av misjon. Kongene hadde bruk for kristendommen til statsbyggingen. Slik kaster dagens middelalderforskere lys over forholdet mellom sentrum og periferi i Europa, og det de finner, kan ha et budskap også til dagens nordmenn. Vi har jo f.eks. plutselig fått en debatt om vår nasjonale kulturarv, samtidig som det nasjonales politiske og intellektuelle betydning skrumper. For tusen år siden ble Europas periferi presentert for en pakke fra sentrum, dvs. det kristne sør og vest, men bidro selv til det som utviklet seg til den felles europeiske kulturen. Blant avhandlingene som nå foreligger fra prosjektet, er en om hvordan det nye ble kommunisert og diskutert: Hadde man en borgerlig offentlighet som debatterte fritt, eller kom det nye som påbud fra kongen og hans tjenestemenn? Mye tyder på at argumentene betydde noe i det førkristne Europa, at det foregikk en diskusjon på gater og streder, en folkelig argumentasjonskultur i samspill med intellektuelle miljøer og myndighetspersoner, forteller professor Sverre Bagge, lederen av senteret.

HISTORIEN

kan anvendes på mange vis. Under forspillet til 1905 brukte venstrelederne middelalderen til å bygge opp under den nasjonale selvfølelsen. Dragestil, saganavn, vikingsymboler inngikk i det nasjonale arsenal i kampen mot unionen. I dag befinner Norge seg i en større sammenheng økonomisk og kulturelt. Vi er i løpet av de siste ti år blitt dypt integrert i Europa, men det startet for tusen år siden. Dessuten har nye landsmenn konfrontert oss med kultur fra hele verden. Det er derfor tid for et nytt syn på vår fortid, der de absolutte påstandene fra f.eks. KrF-lederen Dagfinn Høybråten og Frp-lederen Carl I. Hagen om hva som er vår kulturarv, med fordel kan skiftes ut med en mer rasjonell og relativistisk forståelse av «det norske». Slik sett er det ikke tilfeldig at dronning Åsa nå flyttes ut av Oseberg-funnet og den ukjente Sigrid dukker opp.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media