(Dagbladet): 27 år gamle Leonid Rogozov visste han kom til å dø, om han ikke fikk hjelp da han fikk akutte smerter i nedre del av magen under en ekspedisjon på Sydpolen i april 1961.
Den russiske legen kjente igjen symptomene: feber, kvalme, oppkast og diaré. Han visste det var en akutt blindtarmbetennelse, og at han var i livsfare.
- I polar ødemark - Som kirurg hadde han ikke problemer med å diagnostisere akutt blindtarmbetennelse. Det var en tilstand han hadde operert mange ganger, og i den siviliserte verden var det en rutineoperasjon. Men dessverre var han ikke i den siviliserte verden, sier sønnen, Vladislav Rogozov, til BBC - 54 år seinere.
- I stedet var han midt i en polar ødemark.
Rogozov var den eneste legen på den russisk ekspedisjonen bestående av 12 mann på Novolazarevskaya-stasjonen. Det var ingen som kunne hjelpe ham.
Skulle han begynt reisen tilbake til Russland, ville han høyst sannsynlig ha dødd på veien, for reisen dit hadde tatt 36 dager til sjøs. Skipet skulle returnere først et år seinere, og det var umulig å fly på grunn av hardt vær og snøstorm.
- Han befant seg i en veldig vanskelig situasjon, mellom liv og død. Han kunne vente på hjelp, eller forsøke å operere seg selv, sier sønnen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Han måtte åpne magen og ta ut tarmene sine. Han visste ikke om det var menneskelig mulig.
«Gjør vondt som fanden!» Rogozov var samtidig under stort press: Det var midt under Den kalde krigen, og Østen og Vesten var i harde kamper om kampen om kjernekraft, verdensrommet og de polare områdene. De 12 sovjeterne skulle var sendt for å bygge en ny base ved Schirmacher Oasis.
- Om faren min hadde dødd, ville det definitivt ha gitt mye negativ oppmerksomhet rettet mot det Sovjetiske arktiske programmet, sier sønnen Vladislav.
Det som deretter skjedde, gjorde russeren til helt verden rundt. I boka «Soviet Antarctic Expedition Bulletin», beskriver han inngrepet rent teknisk, uten særlige følelser - og beskriver seg selv som «pasienten».
Det er imidlertid mer følelsesladde beretninger i dagboknotatene han skrev da han begynte å bli dårlig, gjengitt av sønnen via av BBC.
«Jeg sov ikke i det hele tatt i går natt. Det gjør vondt som fanden! En snøstorm slår gjennom sjela mi, og uler som hundre varulver. Fortsatt ingen tydelige symptomer på at en sprukken blindtarm er nært forestående, men jeg har en ekkel følelse. Dette er det. Jeg må tenke gjennom den eneste muligheten jeg har .... Å operere meg selv. Det er nesten umulig...,» skriver han.
«Men jeg kan ikke bare folde hendene og gi opp.»
«Hodet mitt snurrer» Han instruerte kollegene sine til hver sin jobb: én holdt en lampe, en holdt et speil så han kunne se hva han gjorde, en annen ga kirurgen utstyret han skulle bruke på seg selv.
- Han var så systematisk at han også instruerte dem slik at de visste hvordan de skulle injisere ham med adrenalin og luft, i tilfelle han skulle besvime. Jeg tror ikke han kunne forberedt seg bedre, sier sønnen.
Han satt lokalbedøvelse på seg selv, og fjernet blindtarmen.
«Blødningen er ganske stor, men jeg tar tida til hjelp», skrev han i dagboka, ifølge BBC.
«Jeg blir svakere og svakere, hodet mitt snurrer. Hvert fjerde, femte minutt hviler jeg i 20, 25 sekunder.»
«Endelig, her er den, den forbanna blindtarmen!», skriver han.
«Med horror ser jeg den mørke flekken ved rota. Det betyr at den ville gått bare én dag til før den hadde sprukket», skriver han.
Hedret kollegene I boka hedrer kirurgen kollegene som hjalp ham under operasjonen.
«Assistentene klarte seg godt under operasjonen, og viste utholdenhet og tilstedeværelse. Det var spesielt vanskelig for A.N. Artem'yev, som var nødt til å knele gjennom hele operasjonen.»
«Innen to uker kunne jeg gjøre som jeg pleide, og jeg kunne til og med gjøre hardt arbeid etter to uker», skriver han.
Hjemme i Russland ble han hedret som en helt, og titt og stadig dukker det ikoniske bildet av Rogozov liggende på sykesenga, blodig midt i sin egen operasjon, opp.
«Tror du at du har hatt en dårlig dag? Nei, denne mannen har hatt en dårlig dag», skriver én nettside.
