Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vår grønne og våte vinter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På Østlandet narrer naturen april i januar, på Vestlandet blåser hus på havet og folk har problemer med å holde seg oppreist i kastene, mens nordlendingene kanskje opplever været mer som de er vant med. Men under det hele ligger en opplevelse av at været endrer seg over relativt kort tid, og det bekreftes også av eksperter som uttaler seg: Deres modeller indikerer at det blir oftere ekstreme utslag i værbildet.

Dette er noe man erfarer ikke bare i Norge og ikke bare i det nordlige Atlanterhav. På vestkysten av USA og Mellom-Amerika har det i flere uker vært sterk vind og mye nedbør. Noen steder kommer det som regn og medfølgende flom, andre steder som snø og medfølgende kuldesjokk. Klimaekspertene kan fortelle oss at lavtrykkene som forårsaker de ekstreme værutslagene i Norge henger sammen med temperaturøkningen i Indiahavet. Så alt henger på et eller annet vis sammen og påvirker det som skjer i atmosfæren.

Men klimaekspertene kan også sannsynliggjøre i tall at oppvarmingen i Indiahavet har noe å gjøre med menneskers utslipp av klimagasser. Vi skaper så å si vårt eget uvær, og professor Hans Drange sier til Aftenposten at vi like godt må innstille oss på ekstremvær i den sonen av verden der temperaturene i dag ligger rundt null. Silkeføre og herlige skiturer i Marka vil bli erstattet av grønn vinter med sur våt vind. Men hvis det er rett at værutslagene er menneskeskapt, er det også mulig å påvirke dem hvis vi reduserer utslippene.

Det var dette noen av verdens statsmenn og -kvinner møttes for å gjøre i Buenos Aires like før jul. Dessverre kom det lite ut av dette møtet, bl.a. fordi USA i motsetning til land som Japan, Canada og EU, ikke analyserer situasjonen på samme måten som våre eksperter. Og hvis USA ikke blir med på forpliktende tiltak, blir heller ikke u-landene med, til tross for at de bidrar sterkt til forurensningen av atmosfæren. Uten et forpliktende samarbeid, når man ikke engang de beskjedne målene man lyktes å bli enige om i Kyoto. I så fall er det fare for at Finn, Gudrun, Hårek og Inga blir fulgt av hele den norske navnerekka, kanskje med langt større intensitet enn vi har hatt så langt i vinter.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media