Vår innerste trussel

Når mulla Krekar håner og truer oss, skal vi holde fast på rettsstaten, skriver John O. Egeland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MULLA KREKAR er den største provokatør i nyere norsk historie. Familien har fått beskyttelse og oppholdstillatelse i Norge. Selv utnytter han hver trevl av rettssystemet for at vedtaket om utvisning av ham selv ikke skal iverksettes. Godt beskyttet bak lover av vestlig type forsvarer han – og oppfordrer til – drap på sivile i Irak. Han går heller ikke av veien for å true norske myndigheter med væpnede represalier hvis han blir sendt ut av landet. Denne blandingen av blodtørst og arroganse er i seg selv kvalmende. Ubehaget forsterkes av at det hele overhelles en religiøs saus før det flamberes i mediene.

INGEN KAN UNDRE seg over at slik oppførsel setter sinnene i kok. Mulla Krekar håner de verdier og mekanismer som står mellom ham og en henrettelse i Irak. Samtidig benytter han ethvert advokattriks som finnes i boka for å få bli. Det er denne blandingen av politisk ekstremisme og effektivt paragrafrytteri som tenner forargelsen. Og tro ikke et øyeblikk at det bare er blant tradisjonelle nordmenn at dette vekker avsky. Innvandrere, asylsøkere og det store flertall av muslimer tar også avstand fra mullaen, hans meninger og metoder.

HØYESTERETT HAR bestemt at mulla Krekar er en fare for rikets sikkerhet. Det er endelig avgjort at han skal sendes ut av landet. Likevel får han bli, og dette gjør at enkelte vil strekke loven, overse internasjonale avtaler eller vedta nye lover. Det er akkurat her vi skal stanse opp og avkjøle hodet. Gjennomføringen av returvedtaket må skje innenfor folkerettens rammer. Norske myndigheter sier de ikke kan sende en person til et sted der vedkommende kan bli utsatt for tortur eller dødsstraff. Irak, der Krekar kommer fra, tilfredsstiller ikke disse kravene. Problemet Krekar handler altså om helt grunnleggende prinsipper som gjelder folkerett og livets ukrenkelighet. Skal vi sette dette til side for å oppnå en raskere ekspedisjon av mullaen? Hvem er det da som vinner?

RETTSSTATEN ER fremdeles en nokså misforstått og vaklevoren konstruksjon her i landet. Gammeldags hevn har ennå en viktig plass i vår forståelse av hva som konstituerer rettferdighet. Når skyldspørsmålet synes å være hevet over tvil, svekkes også troen på rettsstatens mekanismer og arbeidsform. Den omstendelige prosessen som veier bevis og tvil, likner i stedet silkeputer skreddersydd for mordere, terrorister og andre overgripere. Da er det lett å glemme at rettssikkerhetens formål bl.a. er å beskytte enkeltmennesket mot statens overmakt og å hindre justismord.

SLIKE FORMÅL kan bare realiseres når alle som står overfor en domstol har like rettigheter og muligheter. Rettssikkerheten gir derfor beskyttelse til lovbrytere, men i enda sterkere grad beskytter den troen på at domstolene er uavhengige og at rettferdighet er mulig å oppnå for alle. Slik tillit mellom staten og dens borgere er selve grunnmuren som en stabil politisk, økonomisk og sosial utvikling hviler på.

DERFOR SKAL VI ikke tukle med rettssikkerheten for å bli kvitt problemet Krekar. Tvert imot skal vi være pinlig nøyaktige når det gjelder hans juridiske rettigheter og ytringsfrihet. Svikter vi rettsstaten, er det terroristene som seirer. De kan aldri vinne på slagmarken, ikke innta byer eller velte legitime regjeringer. Til det er de for få. Når bombene springer på T-banen i Madrid og London, er ikke målet å ramme disse byenes transportsystemer. Målet er å ramme troen på vårt eget samfunn og dets verdier.

VED Å PÅFØRE oss redsel, vil terroristene lokke fram repressive statlige tiltak som svekker ytringsfriheten, skjerper politimetodene og lovgivningen. Det handler om å vekke den innerste fienden, dvs. vår egen tvil når valget står mellom frihet og antatt trygghet bak en mur av paragrafer og politi. I en viss grad har terroristene allerede lyktes. I vestlige land svekkes rettssikkerheten gjennom lovverk som setter til side gamle rettigheter og som gir politi og annen myndighet nye fullmakter. Her hjemme er høringsfristen akkurat gått ut for nye skjerpelser av straffelovens forbud mot terrorhandlinger.

I LENGDEN KAN verken avansert militær teknologi eller vidtgående politimetoder beskytte oss mot terrorister og politiske fiender. Det er synlig i Irak, Afghanistan og i den såkalte krigen mot terror. Makten vokser ikke ut av geværløpet, men næres av vår overbevisning om at menneskene fortjener folkestyre og rettssikkerhet.

MULLA KREKAR: Han håner og truer rettsstaten som beskytter ham. Det gjelder å ikke la seg provoseres. Da vinner terroristene. Foto: Bjørn Langsem
MULLA KREKAR: Han håner og truer rettsstaten som beskytter ham. Det gjelder å ikke la seg provoseres. Da vinner terroristene. Foto: Bjørn Langsem Vis mer