Vår kritikk av India

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når Indias regjering for første gang siden 1974 foretar tre kjernefysiske prøvesprengninger snaue 150 kilometer fra grensen til erkefienden Pakistan, er dette et illevarslende uttrykk for regionale stormaktsambisjoner og et stort tilbakeslag for arbeidet med å begrense bruken av atomvåpen som trussel eller avskrekkende middel. Statsminister Atal Bihari Vajpayee har samtidig vist iskald forakt for avtalen fra 1996 om en verdensomspennende kjernefysisk prøvestans.
  • Prøvesprengningene vest i ørkenstaten Rajasthan øker faren for et asiatisk atomkappløp med terskelmaktene India og Pakistan i spissen, og er derfor møtt med sterk internasjonal kritikk. Men i India har det hindunasjonalistiske regjeringspartiet BJP, som leder landets koalisjonsregjering, høstet ros for at det nå viser alvor med valgløftene om å skape en kjernefysisk stormakt.
  • I går kunne den indiske regjeringen aller nådigst meddele at India er kommet i posisjon for å undertegne prøvestansavtalen. Dessverre innebærer ikke dette i seg selv at India går fra sine kjernefysiske aspirasjoner. Så langt har den norske regjeringen levert en protest til den indiske ambassadøren i Norge.
  • Dersom India ikke imøtekommer kravene om å undertegne både prøvestansavtalen og ikkespredningsavtalen fra 1970, vil det også for Norge være naturlig å ta i bruk sterkere virkemidler enn en såkalt kritisk dialog. Japan truer med å fryse lån, Australia og New Zealand har midlertidig hjemkalt sine ambassadører, og USA vurderer å fryse sin bistand.
  • Både norske handelsvirkemidler og framtidige bistandsprosjekter bør vurderes i lys av om India fortsetter sitt kjernevåpenprogram som før, men eksisterende bistandsprosjekter bør fullføres som planlagt. Også i forhold til Pakistan vil det være riktig å veie framtidige bistandsmillioner opp mot viljen til å slutte seg til internasjonale atomvåpenavtaler.