Vår kvinne i Kina

Navn: Kjersti Strømmen Alder: 34 Yrke: Asia-korrespondent i NRK

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksavdelingen i NRK er kjent som litt av en mannsbastion. Men nå begynner kvinnene å lage huller i muren rundt gutteklubben, så store huller at selv den prestisjetunge jobben som Asia-korrespondent med sete i Beijing har vært kyndig besatt av 34-årige Kjersti Strømmen siden februar i år.

- I presse- og mediemiljøer finnes det jobber som er mer attraktive enn andre, og utenrikskorrespondent, det er gjevt. Men jentene på Utenriks bærer ikke samme glorie som et par- tre av gutta, sier vaktsjef i Dagsrevyen, Bjørg Gaathaug, kryptisk. Uten å nevne navn.

Strømmen er en målrettet, velutdannet kvinne. Hun visste fra starten at hun ville bli utenrikskorrespondent og valgte studier i Canada, Australia og Japan. Hun var journalist på si, og har vært innom de fleste avkroker av verden. Deretter raste hun gjennom diverse nyhetsredaksjoner, før hun havnet i mål med drømmejobben som Asia-korrespondent.

Gaathaug er ikke i tvil om at Strømmen er rett kvinne på rett plass.

- Hun er et arbeidsjern, og har et uoppslitelig humør. Hun er tilsynelatende helt uredd - jeg kjenner meg igjen: egentlig tør man ikke alt her i verden, men når det dreier om å fikse jobben, så strekker man seg.

- Vi skjønner ikke hvor enormt området hennes er, sier Gaathaug. Selv har vi etter rask gjennomgang kommet til at Strømmens jobb er å dekke en uensartet gruppe stater som til sammen utgjør nesten en tredjedel av verdens befolkning på seks milliarder mennesker. Verdensdelen inneholder både et av verdens største - om enn noe ustabile - demokrati, Indonesia, og verdens største ettpartistat, Kina.

At det kan være litt ensomt å være utlending i Kina og litt tungt å jobbe som journalist blant skeptiske og tilbakeholdne kinesere, tar Strømmen som en positiv utfordring.

- Spennende journalistisk sett er nettopp det at det er vanskelig og tungt å jobbe i Kina. Du må investere alt du har, all din energi, for å komme under overflaten. Det tar tid, men du får mye igjen til slutt.

Jobben blir ikke enklere av at svært få kinesere snakker engelsk. Strømmen tar intensivundervisning for å lære et språk som for de fleste andre virker uoverkommelig. Men så snakker hun flytende japansk allerede. Har man overvunnet den psykologiske barrieren en gang, mener Strømmen hun saktens skal klare det igjen.