MÅ KJEMPE VIDERE: Vahideh Hami Hassankiadeh vant i Oslo tingrett, men nå har UNE anket saken. Arkivfoto: FRANK KARLSEN
MÅ KJEMPE VIDERE: Vahideh Hami Hassankiadeh vant i Oslo tingrett, men nå har UNE anket saken. Arkivfoto: FRANK KARLSENVis mer

Var lesbisk i Iran, ble hetero i Norge

Derfor må Vahideh en ny runde i retten for å bli i landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no) Vahideh Hami Hassankiadeh turte ikke å slippe gleden løs da hun 15. januar fikk beskjed om at hun likevel ikke skulle uttransporteres fra Norge. Oslo tingrett hadde avsagt dom som innebar at hun fikk opphold i Norge på humanitært grunnlag.

- Jeg har levd med dette i to år, og nå er jeg redd for at UNE vil anke, sa hun for en måned siden.

I går fikk hun kopi av UNEs anke fra sin advokat.

Med henvisning til sin psykiske helse har Vahideh bedt om å få slippe å kommentere saken.

Ble forelsket - mistet asyl
Våren 2005 kom den gang 18 år gamle Vahideh Hassankiadeh alene til Norge. Hun fikk asyl fordi Utlendingsmyndighetene anså at hun som følge av lesbiske handlinger ville være i fare i Iran. Asylstatusen ble trukket tilbake etter at hun forelsket seg i en mann og giftet seg med ham. 20. februar i fjor fødte hun datteren, Roxana.

Advokatforeningens prosedyregruppe gikk i fjor til sak mot Staten ved UNE for å få omgjort vedtaket om tilbaketrekking av asylstatus. De nådde ikke fram med dette kravet, men tingretten avgjorde at Vahideh skulle gis opphold på humanitært grunnlag.

I anken over tingrettens avgjørelse skriver regjeringsadvokat Marius Emberland, som fører saken på vegne av Utlendingsnemnda, at tingretten har gjort seg skyldig i feil rettsanvendelse når de gir henne opphold på humanitært grunnlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi mener at retten har en uriktig forståelse av jussen på enkelte punkter i saken. Vi mener også at retten har feil oppfatning av hva som faktisk har skjedd, og at det fører til at rettsavgjørelsen blir delvis feil, sier advokat Emberland.

Informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE kommenterer i en e-post anken slik:

- Tingretten har korrekt lagt til grunn at innvilgelsen av asyl kunne tilbakekalles, det vil si at tingretten mener Vahideh ikke risikerer kjønnsbasert eller annen forfølgelse. Likevel dømte tingretten i hennes favør, blant annet fordi den spekulerte i at hun kanskje kunne bli sendt hjem uten sin mann, fordi han har gått i dekning og befinner seg på ukjent sted i Norge. Siden hennes mann har endelig avslag og også han dermed har plikt til å returnere til hjemlandet, mener UNE det er uholdbart av tingretten å spekulere i at de ikke vil komme til å returnere sammen. UNE mener også at tingretten bygger på feil faktum når det gjelder vurderingen av forholdene i Iran og Vahidehs situasjon ved retur. Dessuten mener UNE at dommen bygger på feil anvendelse av rettsreglene ved at det på sviktende grunnlag konkluderes med at vedtaket er «åpenbart urimelig». Det vil av disse grunnene være ønskelig å få en fornyet vurdering av saken i en høyere rettsinstans.

Hva skjer i Iran?
I anken kommer det tydelig fram at partene har ulik oppfatning av situasjonen i Iran, og om hva en retur til det islamske regimet kan innebære fare for Vahideh. Vahideh har blant annet fortalt at hennes far sørget for å få henne ut av Iran da hennes lesbiske forhold ble oppdaget. Faren skal ha ment at hun vanæret familien og skal ha sagt at dersom hun vender tilbake vil han drepe henne. UNE ser farens medvirkning til datterens reise som bevis for at det ikke er risiko for overgrep fra familiens side, dersom hun vender tilbake.

I dommen fra tingretten fikk advokatfullmektig Kjersti Cecilie Jensen som fører saken for Vahideh på vegne av Advokatforeningens prosedyregruppe og Advokatfirmaet Hjort medhold i at situasjonen i Iran tilsier at myndighetene ikke vil beskytte Vahideh dersom hun blir utsatt for overgrep fra familien. UNE er ikke enig i denne vurderingen.

Partene er også uenige om det psykiatriske helsetilbudet i landet. Vahideh var under graviditeten innlagt ved Modum bad, og har hatt alvorlige psykiske plager de siste årene. Dette ble vektlagt av tingretten, men i følge UNE vil Vahideh kunne få den pleien hun måtte trenge i Iran. Advokat Emberland advarer dessuten retten mot å begi seg inn på vurdering av det iranske helsetilbudet: «Tingrettens vurdering av helsetilstanden til motparten og betydningen av helsetilbudet i Iran har innvandringspolitiske dimensjoner som primært og som hovedregel tilligger lovgiver og forvaltning. Domstolene bør være varsomme med å foreta vurderinger på dette området.»

Informasjonssjef Lyster i UNE kommenterer disse formuleringene slik:

- Det tas ikke innvandringspolitiske hensyn i asylsaker hvor noen anses å ha behov for beskyttelse. Men i asylsaker hvor oppholdstillatelse eventuelt kan gis av andre grunner enn behov for beskyttelse, er UNEs beslutningstakere pålagt gjennom loven å veie opp mot innvandringspolitiske hensyn.

UNEs saksbehandler har siden saken var til behandling i tingretten i desember vært i Iran. Informasjonssjef Lyster avviser at ny informasjon om forholdene i Iran har hatt betydning for avgjørelsen om å anke.

- Tjenestereisen til Iran var en planlagt reise for generell oppdatering på forholdene i landet og hadde ikke noe å gjøre med denne enkeltsaken, sier han i en e-post.

Vil fortsette gratisarbeidet
Advokatfullmektig Kjersti Cecilie Jensen som fører saken for Vahideh på vegne av Advokatforeningens prosedyregruppe og Advokatfirmaet Hjort er ikke overrasket over UNEs anke:

- Nei, vi konstaterer at vi har et helt annet syn på forholdene i Iran og dermed er uenige i de rettslige vurderingene. Vi har imidlertid fortsatt tro på saken og vil fortsette å jobbe med den pro bono (gratis - red.anm), sier Jensen.

Da det i mai i fjor var klart at Advokatforeningens prosedyregruppe ville saksøke staten på vegne av Vahideh, uttalte UNE-direktør Terje Sjeggestad via sin informasjonsdirektør at de færreste som saksøker staten med påstand om ugyldig vedtak i utlendingssaker vinner fram. «Grovt sagt behandler UNE hvert år over 10 000 saker, under 100 havner i retten, og det er svært sjelden saksøkeren vinner fram og får en rettskraftig dom.»

UNE opplyser til Dagbladet.no at de vil offentliggjøre statistikken som gjelder rettsavgjørelser i 2008 i forbindelse med utgivelsen av sin årbok til sommeren. I følge nemndas egen statistikk fra 2007 fikk den medhold i 42 av 50 rettsavgjørelser. 17 saker ble avvist/hevet.