Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevern

- Var lovet en bedre framtid

Barneombud Inga Bejer Engh reagerer kraftig etter ny rapport som viser massiv svikt i Hannes vei mot døden.

DØDE: 15 år gammel ble Hanne sprøytenarkoman i barnevernet. Høsten 2017 døde hun, bare 18 år gammel. Foto: Privat
DØDE: 15 år gammel ble Hanne sprøytenarkoman i barnevernet. Høsten 2017 døde hun, bare 18 år gammel. Foto: Privat Vis mer

- Dette handler om barn det offentlige har lovet en bedre framtid. Jobben er ikke slutt når et barn blir flyttet ut av hjemmet. Da begynner den, sier barneombud Inga Bejer Engh til Dagbladet.

15 år gammel ble Hanne sprøytenarkoman i barnevernet. Høsten 2017 døde hun under tragiske omstendigheter i Bergens rusmiljø. Jenta var så vidt fylt 18.

28. januar publiserte Statens helsetilsyn en rapport som konkluderer med massiv svikt i hjelpeapparatet.

Dagbladet har avslørt at 15 år gamle Hanne ble sprøytenarkoman i løpet av kort tid mens hun bodde på den statlige barnevernsinstitusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen i 2015.

Venninna «Marie», som var plassert i Vestlundveien samtidig som Hanne, ruset seg også tungt mens hun bodde der.

KRITISK: Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix
KRITISK: Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix Vis mer

Da Marie ble funnet død i en leilighet 28. oktober 2017, var 17-åringen fremdeles under barnevernets omsorg.

- Fikk ikke hjelp

Begge jentene hadde narkotiske stoffer i blodet da de ble funnet døde.

«I begge sakene fant vi svikt av ulik karakter både i den kommunale barnevernstjenesten, Bufetat og i barnevernsinstitusjonene», heter det i Helsetilsynets rapport.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

- Funnene er alvorlige, og viser at ingen av jentene, samlet sett, fikk den hjelpen de hadde krav på fra samfunnet, sier avdelingsdirektør Børge Tomter i Statens helsetilsyn.

Barneombudet har undersøkt hverdagen til 77 ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon og publiserte nylig rapporten «De tror vi er shitkids».

- Da jeg leste i Dagbladet om Helsetilsynets rapport, slo det meg hvor sammenfallende funnene er med de funnene vi fant i vår undersøkelse. Nå er det viktig å få laget et regelsett som sørger for at saksbehandlingen blir forsvarlig og at riktig faktum legges til grunn i arbeidet med disse ungdommene som har hatt en vanskelig start i livet, sier Bejer Engh.

Problemområder

I sin ferske rapport har Barneombudet pekt på flere viktige problemområder, oppsummert i følgende punkter:

1) Mangel på tidlig innsats skaper problemer

Flere kjente risikofaktorer har vært til stede tidlig, og barnevernstjenesten kjenner mange av dem fra før.

Likevel mangler den solide tidlige innsatsen som er nødvendig i mange saker, både fra barnevernstjenesten og andre tjenester.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Når barna ikke får god nok hjelp, utvikler problemene seg, og i mange tilfeller blir det svært alvorlig før noe skjer.

Mens barna venter på riktig hjelp, utvikler mange psykiske vansker, rusproblemer, utfordrende atferd eller havner i kriminelle miljøer.

2) Barnets beste styrer ikke valget av institusjon

Dagens praksis og system gjør at det ikke alltid er mulig å ha barnets beste som utgangspunkt for valget av institusjon.

Det varierer hvor mye barnevernet vet om ungdommene før de flytter til institusjon, og informasjonen blir ikke systematisert og analysert godt nok.

3) Ungdommene har viktig informasjon om god omsorg

Ungdommene kan si mye om hva god omsorg innebærer.

De har pekt på områder som det er særlig viktig å jobbe med, og som det er viktig at myndighetene tar med seg i arbeidet med kvalitetsutvikling.

4) Endringsarbeid krever fag og forståelse

Selv institusjoner som har tilsynelatende god metodikk, når ikke alltid ut til ungdommene.

Ungdommene sier at dette handler om et hjelpeapparat som ikke er tilrettelagt for dem, og om voksne som ikke forstår deres perspektiv.

Ungdommene ønsker ikke å bli sett på som en jobb eller noen som skal repareres.

I arbeidet med å styrke det faglige arbeidet og heve kompetansen i institusjonene, må ungdommenes perspektiv få stor plass.

Metodikken må utvikles i tråd med tilbakemeldinger fra ungdommene, påpeker Barneombudet.

Alvorlig oppdagelse

I sin gransking av de to unge jentenes barnevernshistorikk gjorde Statens helsetilsyn en alvorlig oppdagelse.

«Begge sakene gir grunn til å drøfte noen utfordringer knyttet til fylkesnemndenes og tingrettenes arbeid. Vi har sett eksempler på at samme problemstilling med kort tids mellomrom vurderes ulikt. Det å lese en dom fra tingretten hvor det siste årets vurderinger og avgjørelser av hva som er riktig behandlingsform og behandlingssted for et konkret barn blir kritisert på det sterkeste, til tross for at både fylkesnemnd og den samme domstolen tidligere stilte seg bak de samme vurderingene og avgjørelsene som de kritiserte etterpå, peker på en uforutsigbar rettslig prosess for slike saker», skriver Helsetilsynet.

- Graverende

På bakgrunn av dette, oppfordrer Statens helsetilsyn Barne- og familiedepartementet om å undersøke nærmere hvorvidt det er for stor variasjon i fylkesnemndenes faglige vurderinger.

Det mener leder Kristin Ørmen Johnsen (H) i Stortingets familie- og kulturkomité at departementet bør gjøre alvor av.

- En så graverende rapport fra Helsetilsynet må tas på største alvor. Departementet bør så absolutt se nærmere på fylkesnemndenes vurderinger og arbeid, dersom det kan føre til at barn og ungdom i institusjonsbarnevernet får bedre behandling, sier Ørmen Johnsen.

Høyrepolitikeren varsler at hennes parti ønsker en lovhjemmel der man stiller krav om at barnas helsesituasjon må kartlegges før omsorgsoverdragelse skjer.

- Slike helseundersøkelser kan avdekke at vurderinger barnevernet har gjort, ikke er riktig. Vi må skreddersy behandlingen for hvert barn. Videre vil Høyre vil innføre kompetansekrav i barnevernet, sier komitélederen.

Hele Norges coronakart