Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vår mann

Dagbladets mann i Beograd får i morgen Fritt Ords honnør. Ljubisa Rajic er en norgesvenn av de sjeldne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Dagbladets utenriksredaktør Arvid Bryne vinteren 1999, under krigen i det gamle Jugoslavia, tok kontakt med professor Ljubisa Rajic for å spørre ham om han kunne tenke seg å skrive for Dagbladet om sine opplevelser mens krigen pågikk, svarte han: «Skal jeg skrive på bokmål eller nynorsk?». Han kunne selvsagt levere tekster på begge mål, norsk hovedfag som han har fra Universitetet i Oslo. I morgen får han Fritt Ords honnør for sitt virke som kontaktperson og formidler av norsk språk og kultur i sitt hjemland, Serbia.

Ljubisa Rajic ble norgeskjent for sin «Dagbok fra Beograd», publisert daglig i Dagbladet i vel fire måneder. Han ga oss gripende kommentarer fra bombardementet av hans hjemby. Hans medmenneskelige skildringer av nærmiljøet i byen mens krigen dundret sin bombelast i bakken med eksplosiv dødelighet kvartaler unna, var skrivekunst på toppnivå. Han brukte sin tilkjempede ytringsfrihet for å fortelle Dagbladets lesere om krigen sett fra ofrenes side. Men han brukte også sin kunnskap til å gi våre lesere et videre perspektiv på både politikk og kultur under den autoritære Slobodan Milosevic’ regime, som han sto i opposisjon til. Han skrev med en dramatisk nerve som ga ham en stor leserkrets.

Vi som kjente Ljubisa fra studietida på Blindern i 1960- og 70-åra, visste at vi i ham hadde en stor norgesvenn, en ekte intellektuell og en engasjert formidler. Han skrev og talte norsk flytende allerede da, etter et år på Sund Folkehøgskole i min hjembygd Inderøy i Nord-Trøndelag. Dit kom han som tenåring for å gå opp sporene etter sin far, som var i tysk fangenskap under 2. verdenskrig. Interessen for norsk og det norske ble nok vekt tidlig, en gnist antent av faren og hans fangekameraters beretninger fra de dramatiske krigsåra. Etter hvert ble det norsk hovedfag på en avhandling om Magnus Lagabøtes landslov.

Hjemme i Beograd har Ljubisa bygd opp et nordisk institutt som tidvis har flere studenter enn noe tilsvarende universitetsinstitutt i Europa. Det er ett av de største språkinstituttene ved Universitetet i Beograd. Og om ikke det er akkurat slik hele tida, så er det uomtvistelig at han gjennom sin undervisning og sitt oversetterarbeid har lagt grunnlag for stadig sterkere kulturell, økonomisk og politisk kontakt mellom Norge og Serbia. Han har oversatt og lansert for sine landsmenn forfattere som Kjell Askildsen, Lars Saabye Christensen, Jon Fosse, Dag Solstad, Ragnar Hovland, Rune Belsvik, Rønnaug Kleiva og Erna Osland.

Han lærer også sine studenter å oversette tekster av norske forfattere, og tvinger dem til å sette dem inn i en riktig kontekst. Slik kan han formidle ikke bare språk, men også norsk historie og samtid til studentene. Etter hvert har noen av dem kunnet overta Ljubisas oversettervirksomhet.

Inntil nylig var han også professor II ved Høgskolen i Oslo. Hans siste forelesning der het «Nordenbildet gjennom tidene», som med tid og stunder vil bli ei bok.

Prisvinneren er en livlig og myndig akademiker som krever mye av sine studenter, men som også gir dem mye. Han egger til forestillinger og motforestillinger. Han har også sine kritiske blikk på utviklingstrekk ved sitt andre fedreland, ofte like nostalgisk som en aldrende norsk 60-åring om de gode dagene i 1950- og 60-åra da alle ting hadde sin faste plass og det nasjonale gikk foran det globale, det kollektive gikk foran det individuelle, og tankerekker ikke ble avbrutt om de ble trukket noen tiår tilbake i tid.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media