Vår nasjonale hukommelse

Hamsuns psykoanalyse finnes i Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling, men er ennå ikke gjort tilgjengelig fordi juridiske og opphavsrettslige spørsmål ikke er avklart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med utgangspunkt i de innleggene som har vært i Dagbladet om Knut Hamsuns psykoanalyse og en eventuell publisering, tar Georg Apenes i et debattinnlegg torsdag 15. mars opp noen problemstillinger som berører Nasjonalbiblioteket.

Jeg vil her ikke gå nærmere inn på en eventuell publisering av psykoanalysen. Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, har den i sin Håndskriftsamling i stenografisk form, og vi har kun vært interessert i å få vite hvor vi står juridisk og opphavsrettslig i forhold til å dechiffrere denne og eventuelt gjøre den mer tilgjengelig i en vitenskapelig sammenheng.

Tilgjengelig

Når det gjelder tilgjengelighet til norsk trykt materiell som er utgitt i bokform, aviser eller tidsskrifter, er dette tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket, men det er ikke slik som Apenes sier at man må reise til Mo i Rana og skrive seg inn i en besøksprotokoll for å få tilgang til f.eks. Øysteins Rottems bokanmeldelser. Det er riktig at Nasjonalbiblioteket, avdeling Rana, oppbevarer alt norsk trykt materiale fra 1990, men alt er også tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo (tidligere Universitetsbibliotekbygget på Drammensveien), som er Nasjonalbibliotekets publikumsavdeling og i tillegg også rommer alt norsk trykt materiale fra før 1990. Alle aviser mikrofilmes jevnlig i avdelingen i Mo i Rana og blir samtidig tilgjengelig i avdelingen i Oslo der vi daglig har mange flittige brukere ved våre mikrofilmapparater.

Laste ned

Det er også riktig at Nasjonalbiblioteket har adgang til å laste ned det som er offentlig tilgjengelig over Internett, og arbeidet skal utføres i vår avdeling i Mo i Rana. Dette gjelder så vel elektroniske publikasjoner som bøker, tidsskrifter, rapporter etc. som hjemmesider, kringkastingsprogram og musikk. Riktignok har det tatt noen tid å få all teknologi på plass slik at dette skal gå etter faste rutiner, og noe er nok gått tapt allerede, men fra inneværende år skal dette materialet kunne arkiveres forsvarlig. Tilgjengeliggjøring er imidlertid en annen sak, og her er det i dag ikke slik Apenes sier at forskere kan få dette materialet overført til sine egne hjemmedatamaskiner. Opphavsrettsproblemene i den forbindelse er ikke avklart. Problemstillinger i forbindelse med å gjøre elektronisk materiale tilgjengelig, drøftes i mange land. Foreløpig håper vi i alle fall at det skal kunne avklares slik at forskere skal kunne få tilgang til materialet på Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, og at vi etter hvert skal kunne få innrettet spesielle forskerplasser til slik bruk. Men det er et tankekors at ettersom det blir enklere å overføre elektroniske dokumenter til forskerne, så ser det altså ut til at spørsmålene omkring rettighetene kan gjøre tilgangen mer problematisk enn tidligere med trykt materiale.

Berøre

Apenes berører også i sitt innlegg oppbevaring av privatarkiv etter mer eller mindre kjente personer. Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo, har flere spesialsamlinger der ikke-offentlig tilgjengelig materiale samles, oppbevares og stilles til publikums rådighet - både fotografier, kart, teatermateriale, musikkmanuskript, illegale aviser fra siste krig, brev, manuskripter til bøker, dikt, skuespill, protokoller etc. Dette materialet benyttes hyppig i norsk forskning, og det er mange bøker som aldri hadde sett dagens lys her i landet hvis det ikke hadde vært for det materiale som oppbevares og registreres omhyggelig av Håndskriftsamlingen. Vi har her faste regler for hvordan såkalt håndskriftmateriale (som selvsagt i vår tid ikke bare består av håndskrifter) kan benyttes av forskere, hvordan givere kan fastsette klausuler for kopiering og lignende. Derfor er det nok med bekymring litteraturforskere leser i Dagbladet søndag 18. mars at vår store lyriker Stein Mehren brenner sine papirer. Det er selvsagt for seriøse forskere å bruke slikt materiale med konduite, og det er viktig for vår historie at slikt materiale fortsatt gis til Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling, Musikksamling, Teatersamling, Billedsamling eller Krigstrykksamling.