FORTETLLER FOR FØRSTE GANG: Elizabeth Arntzen (i midten) forteller for første gang hvordan hun opplevde rettssaken mot Anders Behring Breivik. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FORTETLLER FOR FØRSTE GANG: Elizabeth Arntzen (i midten) forteller for første gang hvordan hun opplevde rettssaken mot Anders Behring Breivik. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Var nervøs før sluttinnlegget til Breivik

Dommer Elizabeth Arntzen snakker om rettssaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen for første gang snakket offentlig om terrorrettssaken denne uken, fortalte hun at hun var urolig før Breiviks sluttinnlegg i retten. Arntzen fryktet at Breivik skulle ta seg til rette.

- Jeg må innrømme at jeg var nervøs for hvor lang tid han hadde gitt seg selv til sluttinnlegget. Breivik holdt på i nærmere en time. Til sammenligning holdt Quisling på i fem timer, sa Arntzen da hun snakket om 22. juli-rettssaken på et seminar for psykiatere i Oslo torsdag.

Uroen knyttet seg til det hun beskriver som sakens mange dilemmaer: De grusomme handlingene skulle belyses, samtidig som det ble tatt hensyn til de pårørende, uten at det gikk ut over den tiltaltes rettssikkerhet.

Saklig, fokusert Arntzen opplevde Breivik som klar og fokusert.

- Han benyttet seg i utstrakt grad av sin rett til å kommentere vitnene. Jeg må si at han stort sett holdt seg til saken og det vitnene hadde forklart. Dette ga jo også retten informasjon om hans evne til å holde fokus, fortalte Arntzen.

Dermed fikk tingretten nyttig informasjon når den skulle vurdere om Breivik var tilregnelig eller ikke - som jo var rettssakens helt sentrale stridstema.

Lav profil Den erfarne tingrettsdommeren har til nå ikke kommentert 22. juli-rettssaken.

- Jeg gir ikke intervjuer, sa hun til NTB etter innlegget for Norsk psykiatriforening.

Innlegget åpnet 55-åringen med å si at hun ønsker å legge saken bak seg.

- Dere har invitert meg for å reflektere om rettspsykiatri knyttet til 22. juli-rettssaken. Jeg kan komme til å skuffe dere, for jeg har ikke reflektert så mye. Jeg prøver mest av alt å legge denne saken bak meg og komme i gang med mitt vanlige liv, sa hun til applaus fra salen.

Umenneskelig press Samtlige av rettens profesjonelle aktører besto de mange utfordringene som knyttet seg til saken mot terroristen, mener Arntzen. Hun roser både aktoratet, forsvarerne og bistandsadvokatene - og ikke minst de rettspsykiatrisk sakkyndige.

- Jeg legger til grunn at alle de fire sakkyndige fremla sine erklæringer etter sitt aller beste skjønn og overbevisning. Jeg synes alle fire sto løpet på en god måte. Det var et umenneskelig press på direkteoverført TV, sa Arntzen.

Nyttig uenighet Tingretten måtte forholde seg til to ulike konklusjoner fra de sakkyndige under rettssaken mot Breivik. Men den faglige uenigheten om hvorvidt han var tilregnelig eller ikke, var en fordel for retten, mener hun:

- Frykten for uenighet mellom rettspsykiaterne er ubegrunnet. Vi jurister er vant til uenighet, vi lever av uenighet. Vi ser jo stadig dissenser i Høyesterett, uten at noen mener at jusen er i krise av den grunn, sa Arntzen.

Var omstridt Arntzen fortalte også om vurderingene som førte til at Oslo tingrett, med henne som saksforberedende hoveddommer, oppnevnte to nye sakkyndige etter at den første rapporten ble lekket og deretter sterkt omdiskutert.

- Breivik motsatte seg det, påtalemyndigheten mente det var unødvendig og pårørende og ofre var delt. Så hvorfor gjorde vi det? Fordi ansatte på Ila ikke hadde sett tegn på psykose, fordi det ble en offentlig debatt og først og fremst fordi det ikke var vektige argumenter imot, sa Arntzen - og la til:

- Jeg tror etter hvert det ble allmenn enighet om oppnevnelsen.

Hun fremholdt at selv om det var utfordrende med uenighet, er dette noe retten stadig er nødt til å forholde seg til. Dessuten:

- Det viktige er ikke at det skal være enkelt, men at det blir riktig. Både i konklusjon og i begrunnelse.

(NTB)