Vår nye kartbok

Det er flukt over nyhetene om dagen: «Livets bok» er lest, det er bare å bruke kunnskapene til menneskets beste. Med kartleggingen av den biologisk arvemassen kan mennesket for alvor sees innenfra, slik månelandingene for 30 år siden åpnet for å se det utenfra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er så visst intet som tyder på at menneskets intelligens og fantasi er i ferd med å svikte. Det er som om tankekraften er uendelig. I seinere tid har vitenskapsteoretikere rett nok diskutert om det lenger er noe mer å oppdage. Nyhetene fra Washington mandag viser at det er det. Hvor omfattende og hvor raskt vitenskapen kan løse stadig mer kompliserte gåter, er antakelig mest et spørsmål om ressurser. Derfor har aldri forholdene ligget bedre til rette for nye store sprang innover og utover i tilværelsen.

  • Samtidig er avdekkingen av den menneskelige koden et vitnemål om hvor motsetningsfylt mennesket er. Store tankesprang og smålig ondskap følger menneskene gjennom historien. Avdekkingen av hvordan mennesket egentlig er skrudd sammen, avslører kanskje også hvorfor. Det er lite som skiller mennesket fra andre levende organismer. Mennesket er ikke så unikt i sin konstruksjon som vi har likt å tro selv om vi har rikelig med erfaring for at det er kort vei fra dyret til mennesket. Samtidig som vitenskapsfolkene med sin fantasi har matet datamaskinene for å avsløre de 100000 genene som styrer prosessene i kroppen, har andre tenkende mennesker utført folkemord på Balkan og i Afrika. Siviliseringen og kultiveringen av menneskelig atferd går sakte selv om vitenskapen tar kjempesprang.
  • Derfor er kartleggingen av genene bare et skritt på veien mot det evige spørsmål: Hva vil det si å være menneske? For selv om forskningen nå kan fortelle oss hvilke gener som styrer hva i menneskekroppen, er det en betydelig rest igjen som inntil videre må forklares utenfor mennesket selv. Det ligger ikke i menneskets natur, men i dets kultur, i de følelser og forståelser som oppstår i samspillet mellom mennesker. Det er f.eks. her valgene fattes som bestemmer om oppdagelsene skal brukes til det gode eller det onde.
  • For alt menneskene avdekker av naturen kan brukes både til menneskenes beste og til deres verste. De perspektiver som nå tegnes opp, er svimlende. Forskerne kan gjøre det mulig for oss å leve enda lenger med enda færre sykdommer og lidelser. Med denne biologiske kunnskap for hånda kan vi antakelig forebygge Alzheimer og kreft, vi kan erstatte skadde lemmer og reparere ødelagt vev. Med genkartet i hånda kan legevitenskapen skreddersy vår livsstil og våre medisiner. Det er bare å gå inn på Internett. Men samtidig bærer oppdagelsen i seg muligheter for de destruktive sider i mennesket. Tenk om Hitler hadde hatt tilgang til de data og de kunnskaper president Bill Clinton og statsminister Tony Blair fikk æren av å presentere i forgårs.
  • Vitenskap er forbundet med nysgjerrighet i størst mulig frihet. Men hver gang det tas vitenskapelige sprang, er det noen som får angst. I tidligere tider var det presteskap og verdslige potentater som så med bekymring på den frie forskning. I dag er det store multinasjonale medisinske firmaer som er største trussel mot genforskningens frihet, fordi de kan ta patent på sine oppdagelser. En mulig enda større fare ligger imidlertid i menneskenes frykt for kunnskapen. Men de etiske problemer som denne forskningen som mye annen forskning reiser, bør drøftes i en åpen prosess der så vel lek som lærd deltar. Det er fornuften som har brakt oss de vitenskapelige erkjennelser, ikke frykt og ikke maktmisbruk.
  • Darwin grunnla en helt nye måte å tenke om mennesket på for 150 år siden. Den nye biologiske viten legger grunnlaget for en ny måte å leve på. Og det blir enda trangere for Gud i menneskets forestillingsverden. Det har ubegripelig nok vært mulig for religioner å eksistere ved siden av evolusjonslæren og den moderne kosmologi. Når vitenskapen ned til minste molekyl kan forklare hvordan kropp og sinn fungerer, blir det liten plass for en guddommelig styring av tilværelsen. Mennesket er i ferd med å få kontroll over mennesket.