Vår plass i EU-styrken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Forsvarsminister Kristin Krohn Devold vil tilby militære «nisjekapasiteter» til EU. Det har Norge faktisk allerede gjort ved å melde inn styrker i EUs krisehåndteringsopplegg. Vi velger derfor å forholde oss avventende til forsvarsministerens siste utspill, og anmoder den regjeringen hun er en del av, om en påkrevd klargjøring.
  • Forsvarsminister Krohn Devold har en urovekkende tendens til begeistret å disponere norske styrker rundt omkring i verden. Hun var helt i front da USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld tok initiativet til NATOs stående utrykningsstyrke. Problemet i denne sammenheng er at NATO-styrkens maktpolitiske formål er å demme opp for utviklingen av den europeiske utrykningsstyrke som hun nå tilbyr sine tordenskioldske elitesoldater.
  • Norge har vitterlig innmeldt innsatsstyrker både i EU og i NATO. Dette er særlig dyre, profesjonelle soldater som krever mye spesialopplæring og utstyr. For å bygge opp denne kapasiteten, bygges for eksempel nærværet i Nord-Norge ned samtidig som behovet for norsk suverenitetshåndhevelse i denne energiprovinsen øker.
  • Det illustrerer hvor mye som nå er uklart og i spill på det sikkerhetspolitiske området at SVs forsvarspolitiske talsmann i går kommenterte forsvarsministerens uttalelser med henvisninger til at Norge er medlem i NATO. Det samme gjør Sp-leder Åslaug Haga. Problemet for både nye og gamle NATO-tilhengere er at alliansens framtid er høyst usikker. NATO er på synkende kurs, mens EU er på stigende.
  • Men det står fortsatt fast at Norge først og fremst er interessant som samarbeidspartner dersom vi har noenlunde skikk i eget hus. Og i denne sammenhengen er vårt hus først og fremst våre digre, ressursrike områder i nord. Uten et troverdig, militært nærvær her, på land og på havet, er vi i uorden, uansett hvor mange nisjesoldater vi har i Afghanistan, Irak eller andre steder i regi av NATO, USA eller EU. Tida er inne til at forsvarsministeren gir en samlet redegjørelse for denne balansen i vår sikkerhetspolitikk. Det hun hittil er kommet med om at de moderne, mobile styrkene også kan settes inn i nord, er lettvint og lite troverdig.